Joggetur i Danmark
Det utrolige har skjedd. Kjæresten og jeg har vært på joggetur.
Jeg befinner meg i København over påsken, og pakket optimistisk med treningstøy. Det gjorde jeg forrige gang også, uten at jeg fikk noe bruk for det. Jeg var slettes ikke sikker på at jeg ville få bruk for det denne gangen heller, og i alle fall ikke i kveld, men noen ganger overrasker man både seg selv og andre.
Vi lå begge godt komfortable i sofaen og så Agents of Shield. Kveldens sunne middag hadde vært hjemmelaget pizza, og jeg følte meg litt som et svin. Så jeg foreslå, halvt på spøk, at vi skulle gå ut og ta en joggetur. Forslaget ble ikke mottatt med nevneverdig entusiasme, så vi satte på en episode til. Etter at den var ferdig foreslo jeg det igjen, hovedsakelig på spøk, men innen da hadde kjæresten varmet opp til ideen og ble til slutt den som dro meg opp fra sofaen. Vi skiftet til treningstøy og gikk ut i den kalde, danske kvelden.
Først var det kaldt. Fytti satan så kaldt det var. Jeg befinner meg åpenbart fremdeles i et nordisk land, og det er ennå ikke vårjevndøgn (men hurra, det nærmer seg!). Etter de første fem minuttene med oppvarming ble det derfor egentlig ganske ålreit å sette i gang med joggingen, for da fikk jeg pulsen opp og varmen tilbake i kroppen. Vi tok det hele i rolige intervaller, ettersom ingen av oss har løpt på ganske mange uker, og nedla ca 2 km på ca en halvtime.
Det er ikke akkurat noen rekord på noe som helst vis, men det er et godt tegn. Vi kom oss over en dørstokkmil som vi ikke har klart å komme over tidligere når jeg har vært her på besøk, og nå er vi optimistiske for at vi kan gjøre dette flere ganger i løpet av besøket mitt. Jeg har 10 dager igjen, så jeg satser på i alle fall to-tre turer til. Det burde være gjennomførbart, selv for late drog som oss.
Jeg befinner meg i København over påsken, og pakket optimistisk med treningstøy. Det gjorde jeg forrige gang også, uten at jeg fikk noe bruk for det. Jeg var slettes ikke sikker på at jeg ville få bruk for det denne gangen heller, og i alle fall ikke i kveld, men noen ganger overrasker man både seg selv og andre.
Vi lå begge godt komfortable i sofaen og så Agents of Shield. Kveldens sunne middag hadde vært hjemmelaget pizza, og jeg følte meg litt som et svin. Så jeg foreslå, halvt på spøk, at vi skulle gå ut og ta en joggetur. Forslaget ble ikke mottatt med nevneverdig entusiasme, så vi satte på en episode til. Etter at den var ferdig foreslo jeg det igjen, hovedsakelig på spøk, men innen da hadde kjæresten varmet opp til ideen og ble til slutt den som dro meg opp fra sofaen. Vi skiftet til treningstøy og gikk ut i den kalde, danske kvelden.
Først var det kaldt. Fytti satan så kaldt det var. Jeg befinner meg åpenbart fremdeles i et nordisk land, og det er ennå ikke vårjevndøgn (men hurra, det nærmer seg!). Etter de første fem minuttene med oppvarming ble det derfor egentlig ganske ålreit å sette i gang med joggingen, for da fikk jeg pulsen opp og varmen tilbake i kroppen. Vi tok det hele i rolige intervaller, ettersom ingen av oss har løpt på ganske mange uker, og nedla ca 2 km på ca en halvtime.
Det er ikke akkurat noen rekord på noe som helst vis, men det er et godt tegn. Vi kom oss over en dørstokkmil som vi ikke har klart å komme over tidligere når jeg har vært her på besøk, og nå er vi optimistiske for at vi kan gjøre dette flere ganger i løpet av besøket mitt. Jeg har 10 dager igjen, så jeg satser på i alle fall to-tre turer til. Det burde være gjennomførbart, selv for late drog som oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar