Gå til hovedinnhold

Nytt comeback

Ja, nei, hva skal man si? April ble en laber treningsmåned. Påsken ødela litt. Latskap ødela mye. Jeg har ingen unnskyldninger. Jeg prøver å skjerpe meg. Igjen.

Hvordan bedre sparke seg brutalt og nådeløst i gang igjen enn med en joggetur rundt Sognsvann en solskinnsdag i mai? (En svømmetur, kanskje, hvis det ikke var så kaldt i vannet fremdeles.) Jeg var ikke helt i stemning for treningssenter, jeg var mer gira på å komme meg litt ut i frisk luft og natur og sol, så dermed ble det joggetur.

Når jeg sier "joggetur," så innebærer det ca 1/3 faktisk jogging, og 2/3 gåing, altså. Jeg er på ingen måte i god form nå for tiden. Sist gang jeg tok en joggetur noe sted må nok være over et år siden nå. I tillegg har det gått noen uker siden sist jeg gjorde noe som helst treningsrelatert overhodet. Det kom derfor ikke som noen overraskelse på meg at dette ville gjøre vondt. Og vondt gjorde det.

Når jeg tenker tilbake på 2013 og 2014, så begriper jeg ikke hvordan jeg klarte å faktisk jogge rundt halve vannet uten pause. Det føles totalt uvirkelig nå - var jeg virkelig i så god form den gangen? Wow. Dit vil jeg tilbake til, så jeg håper jeg klarer flere joggeturer nå i løpet av våren, sommeren og høsten. Det hadde vært kult.

Utslitt og støl allerede før jeg var ferdig med joggingen, men jeg kom i mål. Jeg kom meg hele veien rundt. Jeg hadde blodsmak i munnen, føttene og lårmusklene skrek i desperat og angsfylt protest, og det sved i halsen - men jeg klarte det. Til og med på under en time. Det var jævlig, men litt godt. Men mest jævlig. Ingen vits i å prøve å rosemale dette. Det er alltid jævlig i starten, men jeg vet det blir bedre hvis jeg fortsetter, så jeg vil gjerne fortsette.

Dette var altså mitt treningscomeback etter noen ukers fravær. I tillegg har jeg passet på å spise fornuftig de siste par dagene, og føler meg generelt litt mer motivert til å passe litt bedre på helsen igjen. Vi får håpe det varer en liten stund nå da. Jeg er virkelig ikke flink til å holde ting gående. Til gjengjeld er jeg sabla flink til å prøve på nytt, og på nytt, og på nytt ...

Kommentarer

  1. Du er helt utrolig god til å holde ut og fortsette, og starte på nytt, faktisk! <3

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…