Spa?
Dagen for nye eventyr har kommet. Dette ble dagen jeg bestemte meg for å sjekke ut et av søstersentrene, og etter jobb vendte jeg derfor snuten mot Carl Berner, som er nesten like nære jobben min som Colosseum. Det var ikke bare nærheten som gjorde at Carl Berner ble dagens utvalgte prøvekanin; jeg hadde spesifikt siktet meg inn på et senter som skulle ha spa.
Mmmm ... spa ... Det er et vakkert og forlokkende ord. Det får meg til å tenke på varme boblebad, fuktige, overhopphetede dampsauna, fossefall, fuglesang, konfekt servert på sølvfat ... Ja greit, mine tanker rundt dette med spa er kanskje en smule overdrevet. Spa er for meg noe nesten mytisk; en sånn greie som rikfolk driver med, mens vi andre nøyer oss med å pakke oss under pleddet i sofaen, og hvis vi skal være ekstra fin på det kjøper vi inn en ny sofapute som kan danderes under dertil egnet kroppsdel. Kanskje slår vi virkelig på stortromma og fyller varmeflaska - DET er luksus, det.
Men Carl Berner, altså. Flott sted, det må jeg si. Store, luftige og åpne arealer - det likte jeg veldig godt. Dette senteret ligger ikke hundre meter under jorden, så her var det til og med vinduer med utsikt mot Trondheimsveien. Garderoben var også imponerende romslig, med egne skohyller, til og med. O la la! Jeg lot meg villig imponere over disse nye fasilitetene, og nøt følelsen av å oppdage noe nytt.
Jeg hadde meldt meg på en time med Energy Yoga, og overlevde den tålelig bra. Jeg var i en slags "dette er egentlig hviledagen min"-modus, og presset derfor ikke noe særlig. Jeg brukte timen rett og slett som avkopling og avstressing, mens jeg prøvde å gjøre som instruktøren sa; fokusere mer på pusten og mindre på å få til øvelsene, og jeg tok hyppige pauser når jeg kjente at jeg begynte å bli kortpustet. Etter gårsdagens intense hoppegalskap med PT-Alex fortjente jeg å ta det litt med ro. Det var ganske digg.
Timen gikk forbausende fort, og endelig var jeg på vei mot det som kanskje var dagens hovedmål: Spa-rommet. Selv om det ikke var helt som jeg hadde forespeilet meg (det skal nok godt gjøres, ettersom jeg hadde forespeilet meg et eventyrland), var det fremdeles ganske flott. Det første jeg så da jeg kom inn i spa-rommet var en badstue rett foran meg. Ingen stor greie; det har vi jo på Colosseum også. Deretter så jeg det lille bassenget. Eller kanskje jeg skal kalle det tanken; det var et minibasseng med plass til toppen fire (nokså intime) mennesker, ca halvannen meter dypt. Jeg er imidlertid ikke kravstor når det gjelder vann, og plumpet uti - og fikk mitt livs kuldesjokk. Dette var ikke et kosebasseng. Neisåmenn, dette var et isbad, sannsynligvis for å gjøre det enda deiligere å komme inn i steam-rommet etterpå. Jeg klarte såvidt å ikke hyle høyt, og tvang meg så til å plaske litt omkring i et par minutter, før jeg klatret ut igjen og fortet meg inn i det lille, fuktige rommet med all dampen. Der ble jeg sittende et kvarters tid mens jeg fikk igjen varmen og samtidig håpet behandlingen ville ta knekken på denne forkjølelsen som har hengt over meg de siste fire dagene.
Det var altså dagens eventyr. Jeg likte Carl Berner, jeg. Det var trivelig der. Romslig og åpent, men samtidig trivelig. Spa-rommet hadde også sånne søte, små lys i taket som skiftet farge, og ettersom jeg lett lar meg begeistre av ganske enkle ting, var dette også noe jeg kunne sette pris på. Jeg drar helt sikkert tilbake igjen en annen gang.
Mmmm ... spa ... Det er et vakkert og forlokkende ord. Det får meg til å tenke på varme boblebad, fuktige, overhopphetede dampsauna, fossefall, fuglesang, konfekt servert på sølvfat ... Ja greit, mine tanker rundt dette med spa er kanskje en smule overdrevet. Spa er for meg noe nesten mytisk; en sånn greie som rikfolk driver med, mens vi andre nøyer oss med å pakke oss under pleddet i sofaen, og hvis vi skal være ekstra fin på det kjøper vi inn en ny sofapute som kan danderes under dertil egnet kroppsdel. Kanskje slår vi virkelig på stortromma og fyller varmeflaska - DET er luksus, det.
Men Carl Berner, altså. Flott sted, det må jeg si. Store, luftige og åpne arealer - det likte jeg veldig godt. Dette senteret ligger ikke hundre meter under jorden, så her var det til og med vinduer med utsikt mot Trondheimsveien. Garderoben var også imponerende romslig, med egne skohyller, til og med. O la la! Jeg lot meg villig imponere over disse nye fasilitetene, og nøt følelsen av å oppdage noe nytt.
Jeg hadde meldt meg på en time med Energy Yoga, og overlevde den tålelig bra. Jeg var i en slags "dette er egentlig hviledagen min"-modus, og presset derfor ikke noe særlig. Jeg brukte timen rett og slett som avkopling og avstressing, mens jeg prøvde å gjøre som instruktøren sa; fokusere mer på pusten og mindre på å få til øvelsene, og jeg tok hyppige pauser når jeg kjente at jeg begynte å bli kortpustet. Etter gårsdagens intense hoppegalskap med PT-Alex fortjente jeg å ta det litt med ro. Det var ganske digg.
Timen gikk forbausende fort, og endelig var jeg på vei mot det som kanskje var dagens hovedmål: Spa-rommet. Selv om det ikke var helt som jeg hadde forespeilet meg (det skal nok godt gjøres, ettersom jeg hadde forespeilet meg et eventyrland), var det fremdeles ganske flott. Det første jeg så da jeg kom inn i spa-rommet var en badstue rett foran meg. Ingen stor greie; det har vi jo på Colosseum også. Deretter så jeg det lille bassenget. Eller kanskje jeg skal kalle det tanken; det var et minibasseng med plass til toppen fire (nokså intime) mennesker, ca halvannen meter dypt. Jeg er imidlertid ikke kravstor når det gjelder vann, og plumpet uti - og fikk mitt livs kuldesjokk. Dette var ikke et kosebasseng. Neisåmenn, dette var et isbad, sannsynligvis for å gjøre det enda deiligere å komme inn i steam-rommet etterpå. Jeg klarte såvidt å ikke hyle høyt, og tvang meg så til å plaske litt omkring i et par minutter, før jeg klatret ut igjen og fortet meg inn i det lille, fuktige rommet med all dampen. Der ble jeg sittende et kvarters tid mens jeg fikk igjen varmen og samtidig håpet behandlingen ville ta knekken på denne forkjølelsen som har hengt over meg de siste fire dagene.
Det var altså dagens eventyr. Jeg likte Carl Berner, jeg. Det var trivelig der. Romslig og åpent, men samtidig trivelig. Spa-rommet hadde også sånne søte, små lys i taket som skiftet farge, og ettersom jeg lett lar meg begeistre av ganske enkle ting, var dette også noe jeg kunne sette pris på. Jeg drar helt sikkert tilbake igjen en annen gang.
Kommentarer
Legg inn en kommentar