Uke 3 (endelig!)

Tiden flyr når man har det kaldt og jævlig, så forrige ukes oppsummering kommer omsider nå. Innledningsvis kan jeg si at jeg gleder meg til januar er ferdig, og at treningen har vært en av ganske få lyspunkter denne måneden. Uten mer babling kommer her en kjapp (haha!) beretning om forrige ukes treningsinnsats. Kos dere!

Mandag
Det ble ingen spinning med Kjekke-Jonas denne mandagen. Krise! Hvordan i all verden kunne det skje? Vel, jeg glemte at det er januar og at ca 50% av Oslos befolkning har bestemt seg for å begynne å trene, og innen jeg husket å reservere plass på timen var det allerede 25 personer foran meg på venteliste. Jeg meldte meg på likevel, men en snau time før spinningen skulle begynne var jeg fremdeles nr 13 på ventelista, og jeg innså at slaget var tapt. Jeg vendte derfor i stedet snuten mot det nye senteret på Bjørvika, hvor jeg meldte meg på en time crossing. Det var ... helt greit. Det var ikke fælt, og jeg liker jo i utgangspunktet elipsemaskiner, men jeg merket at en hel time ble litt for kjedelig. På spinningsykkelen har jeg i det minste variasjonen i å sykle sittende og stående, mens på crossing bare står jeg, og gjør akkurat det samme hele tiden bare med ulik motstand. Helt greit, altså, men jeg foretrekker definitivt spinning, og jeg bitret hardt da jeg tenkte på den fulle salen på Colosseum hvor folk fikk kose seg på sykler med brølende instrukser fra en superdedikert Jonas. Men på crossing-timen brukte instruktøren Muse i spillelista, og det gjorde faktisk alt mye bedre.

Etter denne timen tok jeg turen til min kjære infrarøde badstue igjen, og her endte jeg opp med å sitte litt lenger enn jeg burde. Det merket jeg da jeg sto i dusjen rett etterpå med kvalme og svarte dotter dansende foran øynene mine. Jeg skjønte hva som var i ferd med å skje, og før jeg fikk mulighet til å skade meg selv surret jeg håndkleet rundt meg og satte meg rett ned på dusjgulvet, med ryggen inntil veggen og bena støttet opp. Der ble jeg sittende i kanskje ti minutter eller så mens jeg gradvis ble normal igjen. Min største frykt var imidlertid at noen skulle komme inn i dusjen akkurat da og lage oppstyr, men jeg hadde flaks og fikk sitte helt i fred uten noe drama. Pinlige greier, altså. Spenning i hverdagen!

Onsdag
Jeg følte meg retro i dag, og besøkte en gammel kjenning. Elixia Power på Colosseum var en kjærkommen og trygg time etter å ha hengt så mye i helt nye omgivelser forrige uke, og selv om instruktør Bjørn hadde skiftet ut musikken (ikke nødvendigvis en dårlig ting, altså), var de fleste øvelsene fremdeles som før, og jeg storkoste meg med å gjøre noe jeg faktisk behersket men fremdeles kunne utfordre meg selv på. (Og dagen etter var jeg kjempestøl, spesielt i armmusklene, så dette hadde god effekt.)

Fredag
Som tidligere er fredager i utgangspunktet reservert boksing med Mester Aristo, og for første gang i år kom jeg meg til timen. Mester Aristo kjente meg igjen da jeg kom, og jeg fikk en oppmuntrende high-five ved ankomst. Like før oppvarmingen begynte fikk jeg også skryt; jeg pratet litt med en av de andre som var kommet til timen, da vår instruktør overhørte litt av samtalen og påpekte at jeg var en skikkelig fighter. Jeg tror jeg vokste fem centimeter ellerno. Som om ikke det var nok, ble jeg dratt fram som eksempel når Mester Aristo skulle demonstrere for gruppen hvordan vi skulle utføre en av øvelsene. Hellige ku, hva er det som foregår? Hvis dette er knep som mesteren bruker for å booste folks selvtillit slik at de presser seg selv enda hardere, så virker det. Jeg tror aldri før jeg har vært så fokusert på teknikk, styrke og hurtighet som jeg var denne gangen. Fantastisk! Herregud som jeg digger Elixia og de utrolige instruktørene deres.

Lørdag
Apropos utrolige instruktører ... Egentlig hadde jeg ikke tid til å trene i dag. Jeg hadde planer for så godt som hele dagen, og skulle være på plass et godt stykke utenfor byen innen kl 1300. Jeg fant likevel ut at jeg ville klare å skvise inn en spinningtime med magiske Jan Tore mellom kl 1030 og 1130. Jan Tore er, for de som ikke husker det, den spinninginstruktøren som har egen garderobe, takket være alle hans fabelaktige tema-timer. Denne lørdagen kjørte han første halvdel med Elvis-tema, og siste halvdel med Michael Jackson - selvsagt med dertil egnede kostymer. Salen var full, stemningen på topp, og latteren satt løst til tross for den høye intensiteten. Jan Tore er virkelig beviset på at man kan ha det morsomt på trening uten at det trenger å gå ut over innsatsen, og etter at timen var over forlot jeg salen sliten, svett og bemerkelsesverdig glad.

Søndag
Dette ble dagen hvor jeg ikke dro på noen gruppetime, men bare dallet omkring for meg selv. Jeg var opptatt (vakt med Røde Kors) fram til siste gruppetime var ferdig, men litt trening skulle jeg jaggu få til uansett. Det ble derfor en halvtime på tredemølla denne ettermiddagen, etterfulgt av en halvtime med styrkeapparater. Ettersom denne økten fant sted på Bjørvika, avsluttet jeg besøket med en ny halvtime i IR-badstuen; denne gangen var jeg litt mer vaktsom angående tiden, klok av skade etter mandagens traume. Det gikk helt fint, og ble en varm og deilig avslutning på uka.

Jeg er fornøyd med en uke med fem treningsøkter, særlig siden det var på nippet til å bare bli fire. Jeg skal innrømme at inflasjonen av minusgrader ute har vært en effektiv motivatør; selv om det ikke frister så veldig å gå ut og komme meg TIL treningen, har tanken på de varme salene med svetting og høy puls vært forlokkende nok til å dra meg avgårde. Mye bedre enn å ligge på sofaen hjemme og småhutre under pleddet!

Denne uken skal jeg prøve å ikke være så treg med å holde dere oppdatert. Jeg kommer imidlertid til å være bortreist denne helga, og vil ikke være hjemme før sent søndag kveld, så vær forberedt på at neste innlegg ikke kommer før på mandag. Jeg regner med at alle overlever det. ;)

Kommentarer

  1. Ville bare nevne at jeg savner de hyppige oppdateringene dine i denne bloggen. Du skriver artig og bra, og det er motiverende å lese. Skjønner at du ikke orker å blogge hver dag lengre, men ville bare nevne at bloggingen din er savnet.

    SvarSlett
  2. Du har da tidligere sagt at du er flink til å bokse (og sparke). Kult å bli kjent igjen, til og med fordi man er flink og iherdig! :-)

    Heia tøffe-Vero
    (og god tur i helga, mange planer, kanskje vi sees?!)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening