Gå til hovedinnhold

En god slutt på en god uke

Etter fem treningsøkter denne uka var jeg usikker på om jeg skulle ta en tur til Elixia i dag også. Det hadde vært ganske deilig å bare slabbe omkring hjemme i pysjen hele dagen, tross alt. Men så gikk jeg på vekta, som hadde gått opp siden sist gang (ca tre uker siden), og jeg fikk en brutal påminnelse om at det ikke er noe som heter "hviledag" når man desperat prøver å kvitte seg med ganske mange kilo. 

Så jeg dro til Elixia igjen. Gulroten var at det skulle bli rolig trening i dag, en avslappende time med Yin yoga, som generelt er ganske rolig og behagelig. Fleksibilitet og kontroll framfor styrke og høy puls. Viktig, det også, og langt mer behagelig å trene. Og det var en deilig time som jeg kunne kose meg med, og jeg var i godt humør da jeg var ferdig. Ikke bare fordi timen var bra, men også mye fordi jeg faktisk hadde kommet meg ut av leiligheten og gjort noe. Enkelte dager er det en stor utfordring for meg, spesielt hvis jeg ikke har noe jeg er nødt til å gjøre (sånn som jobb eller obligatorisk tilstedeværelse på skolen), så hver dag jeg klarer å gjøre noe er en seier. Jeg har hatt mange seiere denne uken. 

For å kunne si at jeg har fått opp pulsen i det minste litt i dag, kom jeg litt tidlig og tok 10 minutter på en sykkel først, som oppvarming. Mens jeg satt der merket jeg at jeg godt kunne ha sittet en stund lenger, men så hadde jeg jo en yogatime jeg skulle rekke. 

Vekta har kanskje godt opp, men kroppen min føles likevel bedre nå enn for en uke siden. Det er generelt litt mindre vondt og ubehagelig å bevege på meg, og det er en smule lettere gå i trapper - det merket da jeg gikk opp trappene fra t-banen på vei hjem i ettermiddag. Som om kroppen har blitt minnet på at den har muskler der inne et sted, og at den får lov til å bruke dem. Det var vel på tide. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 36 tilbake i spinningsalen

Endelig helg, og helgen fikk begynne med en spinningtime. Det er noen uker siden sist nå, så jeg var spent på hvor vondt det ville bli for stumpen å komme gjennom den timen, men heldigvis gikk det i all hovedsak smertefritt for seg. Det ga meg muligheten til å fokusere mer på pulsen, og det var en rødsprengt og svettende Vero som hev etter pusten da siste etappe omsider var overstått. Ingen liv gikk tapt denne gangen.

Strengt tatt var det to grunner til at jeg hev etter pusten. Den ene er selvsagt treningen, men den andre grunnen var den litt eldre damen som satt til venstre for meg, som brukte parfyme. For meg som reagerer på parfyme, ble dette en ekstra utfordring. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange damer absolutt må bruke parfyme når de skal på trening. Hvis de er redd for svettelukt, fungerer da deodorant helt utmerket. Jeg har opplevd lignende situasjoner i blant annet flere dansetimer, og det er like ubehagelig hver gang. Jeg kan neppe være den eneste som plages av dett…