RunKeeper og meg

Men i alle dager, hvor blir tiden av? Jeg synes liksom jeg aldri har tid til å blogge lenger. Skammelig, Vero. Skammelig. På tide å skjerpe seg. Trøsten ligger imidlertid i at selv om jeg ikke alltid blogger, så trener jeg. Ikke hver eneste dag, men ofte nok til at jeg ikke har dårlig samvittighet av den grunn.

I går ble det en halvtimes joggetur, inspirert av min gærne venninne som for lenge siden har overgått meg både i treningsambisjoner og pågangsmot. Jeg husker da hun tidligere i år fortalte at hun foretrakk crossing over spinning, fordi det var snillere mot knærne, og knærne hadde hun mye vondt i. Jogging var uaktuelt. Nå jogger hun 50 minutter i strekk! Jeg finner ikke egentlig noen norske ord som rettferdiggjør hvor imponert jeg er, men det engelske ordet "flabbergasted" er ganske bra.


Selv klarer jeg såvidt å tyne meg selv gjennom 30 minutter, og da trenger jeg kanskje en liten pause eller to hvor jeg går i stedet for å jogge. Jeg hater jo egentlig jogging. Eller, jeg hatet det. Nå begynner jeg å tolerere det mer. Delvis fordi jeg blir så motivert av dette joggemonsteret jeg kjenner, men også delvis fordi jeg har begynt å bruke RunKeeper, og RunKeeper overrasker meg innimellom med å fortelle at jeg har slått min egen rekord. Slik som i går. I går knuste jeg visstnok tidligere rekorder både på hastighet og distanse. Det er kult, da. Det gjør at jeg faktisk har lyst til å gjøre det igjen, for å se om jeg kanskje kan klare å bli enda bedre.

Likevel var det rart, for det føltes ikke som om jeg var kjappere. Tvert imot, egentlig. Jeg stoppet RunKeeper og startet den på nytt da jeg var nesten halvveis i ruten, for jeg trodde den måtte ha gjort noe feil. Selv følte jeg meg kjempetung i kroppen og utrolig treg. Jeg er fremdeles ikke overbevist om at jeg ikke kanskje ved uhell har streifet borti en innstilling som gjorde RunKeeper litt forvirret, men det finner jeg ut neste gang i så fall. Enn så lenge skal jeg akseptere muligheten for at jeg kanskje faktisk blir sprekere og flinkere.

Kommentarer

  1. Kan jo være du følte deg tregere og tyngre fordi du tok i mer? Da blir man jo ofte mer sliten også?
    Når det kommer til jogging merker jeg stor forskjell mellom når jeg klarer å jogge regelmessig, og når det bare blir en tur nå og da. Første turen syns jeg alltid er grusom nesten hele veien. Andre turen så går den følelsen av å være sliten og tung over litt utti økta, og det blir egentlig bare bedre. Men hvis jeg jogger sjeldent, bare en gang i uka eller noe sjeldnere, så føles hver joggetur ut som den første joggeturen omtrent. Og det er fryktelig kjipt og slitsomt.

    Kjenner du noen forskjell på typen slitenhet/hva-man-nå-skal-kalle-det når du gjør en treningsform for første gang på lenge i forhold til hyppig?

    Heia jogge-Vero. Jeg er sikker på at Tunkeeper har helt rett. Du er tøff! :-)

    SvarSlett
  2. Jeg så RunKeeper-postenen dine igår, og det er jo kjempebra! Blir du med på en tur imorgen? føler det er evigheter siden vi trente sammen nå!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg