Helgen kom og gikk

Joda, jeg har trenet i løpet av helgen. Jeg har bare ikke hatt tid til å blogge. På fredag var det nemlig avreise til sørlandet, hvor jeg og noen venner skulle på hyttetur, og jeg rakk bare såvidt å skvise inn en time med zumba på Elixia før jeg måtte hjem og pakke i all hast før jeg måtte løpe ut døra igjen.

Zumba, ja. Det var lenge siden. Veldig lenge. Jeg skammer meg litt når jeg tenker på hvor lenge det er siden. Jeg husker det ikke, engang. Nå er det ikke bare min skyld. Det er langt færre zumba-timer nå enn det var for et år siden, for eksempel. Likevel burde jeg absolutt fått med meg flere slike timer, for det er jo både morsomt og slitsomt. Langt mer slitsomt enn jeg husket. "En lett zumbatime" tenkte jeg, da jeg planla mine fredagsaktiviteter. "Slik at jeg ikke blir alt for svett og ekkel før jeg skal sitte i en bil med fire andre personer i fire timer." Phail. Jeg ble kjempesvett. Det er noe med morsomme aktiviteter som gjør at man bare fortrenger hvor slitsomt det faktisk kan være. Ballspill er en sånn ting, og dansing er en annen. Ikke sånn som for eksempel jogging, hvor du hvert eneste sekund kjenner på hvor tungt og jævlig det er. Så joda, det ble en skikkelig treningsøkt på fredag også.

En noe mindre økt ble det på lørdag. Da var jeg jo godt akklimatisert på sørlandshytta i strålende finvær, og selv om det ble en god time eller mer med bading på en strand som like gjerne kunne vært i syden, var det ikke nok svømming til at jeg kan kalle det trening. Det var mer plasking, flyting og fotografering. Derfor kompenserte jeg litt før middag med å ta en joggetur. En liten joggetur, vel å merke. Stien jeg fulgte var ikke så lang som jeg hadde håpet den skulle være, og jeg hadde nådd full sirkel etter snaue 25 minutter. Attpåtil var de første fem minuttene mer klatring ned skråninger i en skog (det begynte som en sti, men så ville ikke stien mer) enn faktisk jogging, men til gjengjeld var de siste par minuttene en superbratt oppoverbakke som alene nesten tok livet av meg. Jeg klarte bare å jogge halvveis opp, før jeg måtte gå resten. Jeg ble trøstet av vennene mine med kommentarer om at de neppe hadde orket å jogge opp hele den bakken, heller (selv om jeg mistenker at i alle fall et par av dem sikkert kunne gjort det).

Min idylliske joggestrand.

Ikke verst helg, altså. Nå begynner altså min uke med mange kveldsvakter, og jeg er spent på hvordan jeg klarer å holde treningsrutinen rundt dette. Jeg tror faktisk det skal gå bra. Jeg har jo planlagt tålelig greit og sånn passe nøye.

Kommentarer

  1. Det så ikke akkurat feil ut det bildet der altså. :-)
    Nå utover høsten, når det blir mørkere og mørkere, så er det fint å minne seg selv på sånne fine dager som den på bidlet over. :-)

    Heia havfrue-Vero!

    Og lykke til med kveldsvaktuka, dette får du til! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg