Uke 12 sprinter mot påske
Det er siste uke før påskeuka begynner. Jeg har en viss anelse om hvordan påskeuka kommer til å utfolde seg for min del (hint: jeg har 1 kg sjokolade på kjøkkenbenken), så jeg bør gjøre en solid innsats denne uka.
Jeg begynte sterkt allerede i dag morges, med å gå til sykehuset (i stedet for å busse) for min legetime på overvektsklinikken. Der kunne legen konstantere at har jeg et aldeles ypperlig blodtrykk og perfekt puls, så det ser ut til at hjertet mitt fremdeles er i god form og klar til kamp. Hun var i tillegg skikkelig happy over at vekten min har gått ned noen kilo siden forrige gang jeg var hos henne, og vi er begge spente på hva de nye blodprøvene kommer til å vise med tanke på glukosen. Etterpå gikk jeg hjem igjen, spiste frokost og slappet av en times tid, før jeg så pakket joggeskoene for å dra til min neste PT-time på Elixia. Allerede før jeg var kommet dit hadde jeg passert 5k skritt.
Dagens time serverte en intensiv og tung meny bestående av bananformet tredemølle, ymse styrkeøvelser med manualer og kjelebjeller, et sånt tungt tau som man skal slenge rundt på (mye mer slitsomt enn det høres ut som), et par grusomme øvelser for mage og rygg (den som PT-Ellen kalte "Død bille" var en manifestasjon av hvordan jeg følte meg både underveis og etterpå), og til slutt fikk jeg prøve meg litt på et yoga-hjul, blant annet for å løse opp i ryggmusklene. Det var vondt, men også litt godt, og jeg håper jeg får rulle litt mer på det neste gang også. Det var alt i alt skikkelig bra og variert trening, og jeg er fremdeles veldig fornøyd med min nye PT. (Og jeg skriver ikke det bare fordi hun kanskje leser bloggen min.)
Etter en time av noe som føltes som en heroisk innsats, kunne jeg vende snuten hjemover igjen. Først dro jeg innom butikken for å kjøpe middag, protein-shake og protein-pudding fra Tine (mine spådommer ble sanne: Disse har blitt mine nye go-to-snacks). Innen jeg kom inn døra hjemme kunne pedometeret på mobilen fortelle at jeg hadde passert 10k skritt - det var ikke medregnet den halvannen kilometeren jeg gikk på tredemølla.
Det er derfor ganske forståelig at jeg nå har inntatt horisontal stilling i sofaen. Middag er ferdig spist (tomatsuppe og en hvitløksbaguett), og jeg har vært flink til å drikke masse vann (med litt sukkerfri saft oppi). Jeg er i grunn strålende fornøyd med dagens innsats, og håper resten av uka kan leve opp til den høye standarden som ble satt i dag.
Jeg begynte sterkt allerede i dag morges, med å gå til sykehuset (i stedet for å busse) for min legetime på overvektsklinikken. Der kunne legen konstantere at har jeg et aldeles ypperlig blodtrykk og perfekt puls, så det ser ut til at hjertet mitt fremdeles er i god form og klar til kamp. Hun var i tillegg skikkelig happy over at vekten min har gått ned noen kilo siden forrige gang jeg var hos henne, og vi er begge spente på hva de nye blodprøvene kommer til å vise med tanke på glukosen. Etterpå gikk jeg hjem igjen, spiste frokost og slappet av en times tid, før jeg så pakket joggeskoene for å dra til min neste PT-time på Elixia. Allerede før jeg var kommet dit hadde jeg passert 5k skritt.
Dagens time serverte en intensiv og tung meny bestående av bananformet tredemølle, ymse styrkeøvelser med manualer og kjelebjeller, et sånt tungt tau som man skal slenge rundt på (mye mer slitsomt enn det høres ut som), et par grusomme øvelser for mage og rygg (den som PT-Ellen kalte "Død bille" var en manifestasjon av hvordan jeg følte meg både underveis og etterpå), og til slutt fikk jeg prøve meg litt på et yoga-hjul, blant annet for å løse opp i ryggmusklene. Det var vondt, men også litt godt, og jeg håper jeg får rulle litt mer på det neste gang også. Det var alt i alt skikkelig bra og variert trening, og jeg er fremdeles veldig fornøyd med min nye PT. (Og jeg skriver ikke det bare fordi hun kanskje leser bloggen min.)
Etter en time av noe som føltes som en heroisk innsats, kunne jeg vende snuten hjemover igjen. Først dro jeg innom butikken for å kjøpe middag, protein-shake og protein-pudding fra Tine (mine spådommer ble sanne: Disse har blitt mine nye go-to-snacks). Innen jeg kom inn døra hjemme kunne pedometeret på mobilen fortelle at jeg hadde passert 10k skritt - det var ikke medregnet den halvannen kilometeren jeg gikk på tredemølla.
Det er derfor ganske forståelig at jeg nå har inntatt horisontal stilling i sofaen. Middag er ferdig spist (tomatsuppe og en hvitløksbaguett), og jeg har vært flink til å drikke masse vann (med litt sukkerfri saft oppi). Jeg er i grunn strålende fornøyd med dagens innsats, og håper resten av uka kan leve opp til den høye standarden som ble satt i dag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar