Uke 9 har vært tung

Endelig helg! Denne fredagskvelden har jeg gledet meg til, for på dette tidspunktet har jeg klart å komme meg gjennom:
- Innlevering av obligatorisk programmeringshelvete
- Obligatorisk forelesning (med kake!)
- En kveldsvakt
- En dagvakt hvor jeg brukte nesten halve dagen på å pakke ut varer og fylle inn i kjøleskap, hyller og på lager (god bruk av bachelorgraden min i sykepleie der, altså)
- En dagvakt hvor jeg var alene den første halvdelen av vakten (som også var den mest hektiske)
Og på toppen av det hele:
- Fire treningsøkter

Jeg prøver å slutte å sammenligne meg med 2013-Vero, hvor fire treningsøkter betød en relativt slapp og chill uke. For 2018-Vero er dette en stor bragd. Målet mitt hver uke er tre økter, hvor alt over tre er kjempebra. Jeg burde være fornøyd med det. Jeg ER fornøyd med det. Og kanskje, hvis jeg klarer å vedlikeholde dette, vil jeg senere en dag komme til et sted hvor fire økter i uka er det forventede målet. Jeg skal ikke nekte for at kombinasjonen studier/jobb tar veldig mye tid og energi, så kanskje når jeg ikke lenger gjør begge deler, vil jeg klare mer på treningsfronten.

Mens jeg sitter her og håper og drømmer om fremtiden, kan jeg kanskje også nevne dagens økt. En yogatime, men ikke den koseyogatimen som jeg pleier å ta på søndager (når jeg har tid). Nei du, dette var en sånn skikkelig treningsyogatime, hvor vi holder utførte dynamiske posisjoner i høyt tempo (syntes jeg, da). Jeg gruegledet meg til denne timen. Gledet meg fordi jeg har så mange gode minner fra yogatimer tidligere (da jeg var sprek), gruet meg fordi jeg ikke lenger er så sprek, og ikke ante hvordan jeg ville klare å henge med.

Svaret på den frykten kom i løpet av timen: Sånn cirka halvveis. Det var enkelte øvelser jeg klarte sånn passe greit, men det var minst halvparten som jeg enten ikke klarte i det hele tatt (som 2013-Vero klarte, men jeg skal jo ikke egentlig sammenligne), eller som jeg bare klarte delvis. Skulderstående er det for eksempel bare å glemme nå. Den er minst 20 kg unna.

Det var den negative siden. På den positive siden forsøkte jeg etter beste evne, og holdt ut gjennom hele timen. Jeg følte at jeg hadde fått skikkelig trening, med både høyere puls og aktiv bruk av flere muskelgrupper. Men neste gang jeg har tid til trening på en fredag, tar jeg nok kanskje en ekstra spinningtime i stedet. Jeg må nok kvitte meg med noen kilo til før yoga funker noe særlig for meg, i alle fall akkurat den timen med den instruktøren. (Jeg savner min gamle instruktør, som pleide å ha fredagsyoga før. Hun var best.)

Noe veldig positivt jeg har merket i løpet av denne tunge og travle uka, er at jeg har sovet mye bedre. Jeg har sovnet relativt lett og hurtig (til meg å være) nesten hver kveld, og sovet dypt og godt hver natt. Det har virkelig vært vidunderlig, og kanskje en av de beste og viktigste bieffektene av trening for min del. Det er nå litt over et halvår siden jeg sluttet å jobbe natt, og jeg tror endelig jeg har klart å komme meg tilbake til et normalt funksjonsnivå igjen. Det er en herlig følelse, og spesielt nå når dagene blir lengre og lysere, fylles jeg av en uvant følelse av håp og optimisme for fremtiden. Ting kan bare bli bedre.

Det var dagens oppsummering og refleksjon, og med den tar jeg nå fri. Jeg kommer til å ha besøk fra Danmark hele neste uke, så hvor mye trening jeg vil få tid til da er usikkert, men for nå skal jeg i alle fall nyte seieren fra denne uken.

God helg, alle sammen!

Kommentarer

Populære innlegg