Et etterlengtet gjensyn
Tenk at det allerede er gått en måned siden sist jeg fikk gjort noe trening. Hvor har den siste måneden blitt av? Kort oppsummert har den vel gått til 4 nattevakter, 10 dager i København, noen energiløse dager, og 4 nye nattevakter. Det blir stadig vanskeligere å finne tilbake til en normal døgnrytme etter disse vaktene, og det påvirker i stor grad hvor opplagt jeg føler meg og hva jeg orker. Møkkajobb.
Dette ble da omsider dagen hvor jeg prøvde å ta meg sammen litt og komme meg tilbake til noen slags rutiner. Jeg følte meg overmodig da jeg skulle reservere time, og endte opp med å booke plass både på spinning og på en time pilates som kom rett etterpå. Jeg har jo litt å ta igjen, tenkte jeg.
Da jeg kom til spinningtimen var jeg usikker på om jeg ville orke pilates etterpå (særlig siden jeg ikke hadde spist noe på forhånd, ettersom hele dagen hadde blitt tilbragt i sengen), og jeg bestemte meg for å vurdere fortløpende hva jeg ville orke. Mirakuløst nok følte jeg meg opplagt nok til å fortsette etter spinningen. Kanskje den ga meg et lite energiboost. Jeg havnet i alle fall på pilates også, og led meg gjennom en time med styrketrening av kjernemuskulaturen der. Det var vondt.
Den virkelige smerten forventer jeg imidlertid å få i morgen og på lørdag. Både i ben og rygg og mage, og ikke minst i rumpa. De sykkelsetene er harde når man ikke lenger er vant til dem. Au.
Men litt vondt er greit. Det er det verdt. Og to timer trening i dag er jeg kjempefornøyd med. Det er et bra comeback. Så får jeg bare tåle å dø litt nå i helgen.
Kostholdet mitt har blitt litt bipolar. Det ser ut til at jeg svinger mellom å enten spise masse som jeg ikke burde, eller ikke spise noe i det hele tatt. De siste fem dagene har jeg spist ett måltid om dagen, som har vært en god middag, og dette er jo ikke egentlig så bra. Det har ikke vært et bevisst valg, men noe som skjer litt av seg selv når døgnrytmen ødelegges og jeg sover mesteparten av dagen. Jeg prøver å komme tilbake til bedre spisevaner igjen også. I morgen skal jeg til og med spise frokost, har jeg bestemt.
Dette ble da omsider dagen hvor jeg prøvde å ta meg sammen litt og komme meg tilbake til noen slags rutiner. Jeg følte meg overmodig da jeg skulle reservere time, og endte opp med å booke plass både på spinning og på en time pilates som kom rett etterpå. Jeg har jo litt å ta igjen, tenkte jeg.
Da jeg kom til spinningtimen var jeg usikker på om jeg ville orke pilates etterpå (særlig siden jeg ikke hadde spist noe på forhånd, ettersom hele dagen hadde blitt tilbragt i sengen), og jeg bestemte meg for å vurdere fortløpende hva jeg ville orke. Mirakuløst nok følte jeg meg opplagt nok til å fortsette etter spinningen. Kanskje den ga meg et lite energiboost. Jeg havnet i alle fall på pilates også, og led meg gjennom en time med styrketrening av kjernemuskulaturen der. Det var vondt.
Den virkelige smerten forventer jeg imidlertid å få i morgen og på lørdag. Både i ben og rygg og mage, og ikke minst i rumpa. De sykkelsetene er harde når man ikke lenger er vant til dem. Au.
Men litt vondt er greit. Det er det verdt. Og to timer trening i dag er jeg kjempefornøyd med. Det er et bra comeback. Så får jeg bare tåle å dø litt nå i helgen.
Kostholdet mitt har blitt litt bipolar. Det ser ut til at jeg svinger mellom å enten spise masse som jeg ikke burde, eller ikke spise noe i det hele tatt. De siste fem dagene har jeg spist ett måltid om dagen, som har vært en god middag, og dette er jo ikke egentlig så bra. Det har ikke vært et bevisst valg, men noe som skjer litt av seg selv når døgnrytmen ødelegges og jeg sover mesteparten av dagen. Jeg prøver å komme tilbake til bedre spisevaner igjen også. I morgen skal jeg til og med spise frokost, har jeg bestemt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar