Gå til hovedinnhold

Skjerpings?

Den gode nyheten i dag: Jeg kom meg på trening.
Den dårlige nyheten: Jeg har spist iskrem.

Fornøyd med det første, litt skuffet over det andre, men jeg klarte å ikke spise iskrem i går, så jeg skal ikke slå for hardt ned på meg selv. Det er tross alt fremdeles sommer. (Lurer på hvor lenge jeg kan støtte meg på den unnskyldningen?)

Dagens innsats ble først 10 minutter på romaskinen (som jeg alt for ofte forsømmer - hvis poengene på Fitocracy er noen som helst indikasjon, så er romaskinen vanvittig bra trening), hvor jeg klarte å nedlegge 2010 meter. Det blir sånn ca 2,5 minutter per 500 meter. Jeg vet at PT-Alex har et optimistisk håp om at jeg skal klare 500 meter på 2 minutter eller mindre, men der har jeg altså et godt stykke igjen, tydeligvis. Nuvel. Kanskje en dag.

Etter den temmelig intense oppvarmingen, løp jeg inn til gruppesalen på Bjørvika for å få med meg en time med pilates. Joda det er skikkelig trening, joda jeg kjenner det i musklene og joda jeg blir småsvett, men det er og forblir "kosetrening" for meg. Jeg hiver ikke etter pusten, og jeg får ikke så vondt i musklene at jeg nesten begynner å gråte. Da er det kos. Men kos er viktig, det. Alle treningsøkter kan ikke etterstrebe å dytte meg mot selvmordsterskelen, for da slutter det å være moro. Noen treningsøkter må også rett og slett være hyggelige og behagelige. Restitusjonstrening, tror jeg noen kaller det. Pilates er finfin restitusjonstrening. Jeg anstrenger meg ikke for mye, men jeg GJØR NOE. Det er viktig, dette med å gjøre noe. Et eller annet, hva som helst, bare det er NOE - bare jeg kommer meg i treningstøyet og ut døra og holder meg i aktivitet i en times tid eller mer.

Etter halvannet år med suverent gode treningsrutiner, føler jeg meg fremdeles delvis som en nybegynner. Jeg har fremdeles perioder og dager hvor jeg faktisk må jobbe med motivasjonen; den kommer fortsatt ikke av seg selv. Jeg føler fremdeles delvis at jeg ikke vet helt hva jeg driver med, og jeg føler meg fremdeles milevis unna det endelige målet - selv om jeg allerede er 1/3 på vei. Veien er lang, og i perioder blir det så vanskelig å se slutten på den. Jeg vet utmerket godt hvorfor. Fremdeles er det viljestyrken min jeg må slåss mot, ikke mangelen på kunnskap, og viljestyrke blir et stort og farlig monster når man har mange ettermiddager og kvelder alene hjemme i jomfruburet sitt. Men jeg gir altså ikke opp. Før eller siden må jeg jo klare å skjerpe meg. Sånn, skikkelig skjerpe meg. Det er kanskje på tide å dekke leiligheten med motiverende plakater, slik som denne her:


Kommentarer

  1. Du må bare stå på! Det er tøft å skulle være så viljesterk over så lang tid, og du er stort sett kjempeflink!
    Nå blir det snart litt jobb å fylle dagene med, og da er det bare å sette lås på fryseren og komme seg på trening. Det klarer du nok veldig bra!

    Viktig å ha litt kosetrening også på programmet, og du skal se det har effekt det også

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…