Uke 29 og endelig yoga igjen
Det føles alt for lenge siden siste yogatime, og helt siden forrige uke har jeg gledet meg til timen jeg hadde meldt meg på til i dag. Jeg tenkte det ville være akkurat det min stive og vonde skulderbetennelse kunne ha bruk for, for ikke å snakke om mitt slitne og stressede hode.
Yogatimen startet kun en snau time etter at jeg var ferdig på jobb, og med overlapping, rapport, skifting og bussen til byen var det omtrent den tiden jeg trengte. Jeg hadde håpet å komme dit litt før, så jeg kunne løpe noen intervaller først, men jeg somlet litt for mye. Men det går nok greit, det var yogatimen som var hovedmålet.
Som forventet var det en skikkelig deilig time, og jeg koste meg i (nesten) hver posisjon og øvelse. Å strekke på bindevevet er virkelig fantastisk, og noe de fleste av oss sikkert burde gjøre oftere. Jeg burde i alle fall det. Etter at timen var over følte jeg meg nesten salig, og omtrent svevde til bussholdeplassen for å komme meg hjem. Innen da var jeg blitt så avslappet at jeg nesten sovnet på bussen, men det har nok også noe å gjøre med at jeg har vært våken siden kl 6 i dag morges.
Litt på sidelinja; noe av det beste med å jobbe dagtid er at jeg faktisk blir trøtt om kvelden. Det er utrolig mye lettere å sovne før midnatt når jeg ikke har sovet til kl 10 eller 11 på formiddagen. Det er nå litt under en måned til jeg er ferdig på hotellet, og dermed ferdig med turnus. Deretter venter et liv med fast dagjobbing i ukedager, og jeg gleder meg så uendelig mye. Jeg har allerede klart å ta meg overraskende godt sammen i løpet av det siste halvåret, selv i turnus med kveldsvakter, så jeg har (kanskje litt for) høye forhåpninger til hva jeg vil klare når jeg har mer stabilitet i hverdagen. Det blir spennende å se hvordan det går.
Yogatimen startet kun en snau time etter at jeg var ferdig på jobb, og med overlapping, rapport, skifting og bussen til byen var det omtrent den tiden jeg trengte. Jeg hadde håpet å komme dit litt før, så jeg kunne løpe noen intervaller først, men jeg somlet litt for mye. Men det går nok greit, det var yogatimen som var hovedmålet.
Som forventet var det en skikkelig deilig time, og jeg koste meg i (nesten) hver posisjon og øvelse. Å strekke på bindevevet er virkelig fantastisk, og noe de fleste av oss sikkert burde gjøre oftere. Jeg burde i alle fall det. Etter at timen var over følte jeg meg nesten salig, og omtrent svevde til bussholdeplassen for å komme meg hjem. Innen da var jeg blitt så avslappet at jeg nesten sovnet på bussen, men det har nok også noe å gjøre med at jeg har vært våken siden kl 6 i dag morges.
Litt på sidelinja; noe av det beste med å jobbe dagtid er at jeg faktisk blir trøtt om kvelden. Det er utrolig mye lettere å sovne før midnatt når jeg ikke har sovet til kl 10 eller 11 på formiddagen. Det er nå litt under en måned til jeg er ferdig på hotellet, og dermed ferdig med turnus. Deretter venter et liv med fast dagjobbing i ukedager, og jeg gleder meg så uendelig mye. Jeg har allerede klart å ta meg overraskende godt sammen i løpet av det siste halvåret, selv i turnus med kveldsvakter, så jeg har (kanskje litt for) høye forhåpninger til hva jeg vil klare når jeg har mer stabilitet i hverdagen. Det blir spennende å se hvordan det går.
Kommentarer
Legg inn en kommentar