Mot nye rekorder
Hohoho! I dag har jeg vært Hulken! Nå skal jeg skryte, og jeg skal skryte MASSE. Bær over med meg.
Ettermiddagen begynte med å nok en gang ligge som et slakt på Sognsvann og lese bok under sensommersolens varme hilsen. Aktivitetsalibiet ble en kortere svømmetur på ca 250 meter, over omtrent et kvarters tid. Ikke fullt så imponerende som forrige svømmetur, men jeg svømte sammen med en venninne, så da valgte jeg å være solidarisk og la henne bestemme lengde. Svømmingen var uansett mest for kosens skyld - selve treningen skulle jo komme senere.
Kvart over seks var det duket for Styrke & Core med Super-Sissel. Etter å ha varmet opp i et kvarter på elipsemaskinen (pokker, jeg glemte å skrive beskjed og legge i ros-boksen om hvor kult det er at de viser serien Chuck på prosjektor inne på Cardio-rommet - får prøve å huske det i morgen), kom jeg god og varm til en nesten stappfull sal. Sannelig bra at jeg ikke lenger føler et overveldende behov for å stå langt/lengst bak, for i dag fant jeg kun plass helt i front. Som en gallionsfigur stod jeg altså der og briljerte med mine nye rekorder. Disse rekordene ble som følger:
- Jeg gikk opp i manualer fra 5 kg til 6 kg
- Jeg økte vekta på markløft fra 20 kg til 25 kg
- Jeg økte vekta på knebøy fra 20 kg til 25 kg
- Jeg økte vekta på roing fra 15 kg til 20 kg
- Jeg økte vekta på glute bridge (hva heter det på norsk?) fra 10 kg til 12,5 kg
Jeg tok rett og slett helt av. For første gang i mitt liv måtte jeg ha hjelp til å få stangen opp på skuldrene da jeg skulle ta knebøy, for armene mine var ikke sterke nok til å lempe de 25 kiloene på plass. En snill nabo hjalp meg til å begynne med, men siste gang måtte Sissel komme, for da klarte ikke naboen å løfte flere ganger. Jeg følte meg som et treningsbeist. En muskelbunt. En drapsmaskin. Det var ikke mange andre i salen som hadde like tunge vektstenger, altså. Faktisk.
Selvfølgelig er det andre ting jeg til gjengjeld er utrolig dårlig på. Armhevingene mine kan knapt nok kalles for armhevinger, for eksempel. Når vi skal sitte i båt og lempe en manual over fra side til side, må jeg ha føttene i gulvet, mens de egentlig skal være oppe i luften. Dips tør jeg knapt nok prøve meg på, og jeg gjør alt på matte på gulvet i stedet for på en stepkasse fordi jeg er redd for å overbelaste skuldrene. Men når det kommer til ryggen og bena er jeg i grunn uforskammet sterk. Gøy. Veldig, veldig gøy. Jeg gleder meg til neste gang!
Ettermiddagen begynte med å nok en gang ligge som et slakt på Sognsvann og lese bok under sensommersolens varme hilsen. Aktivitetsalibiet ble en kortere svømmetur på ca 250 meter, over omtrent et kvarters tid. Ikke fullt så imponerende som forrige svømmetur, men jeg svømte sammen med en venninne, så da valgte jeg å være solidarisk og la henne bestemme lengde. Svømmingen var uansett mest for kosens skyld - selve treningen skulle jo komme senere.
Kvart over seks var det duket for Styrke & Core med Super-Sissel. Etter å ha varmet opp i et kvarter på elipsemaskinen (pokker, jeg glemte å skrive beskjed og legge i ros-boksen om hvor kult det er at de viser serien Chuck på prosjektor inne på Cardio-rommet - får prøve å huske det i morgen), kom jeg god og varm til en nesten stappfull sal. Sannelig bra at jeg ikke lenger føler et overveldende behov for å stå langt/lengst bak, for i dag fant jeg kun plass helt i front. Som en gallionsfigur stod jeg altså der og briljerte med mine nye rekorder. Disse rekordene ble som følger:
- Jeg gikk opp i manualer fra 5 kg til 6 kg
- Jeg økte vekta på markløft fra 20 kg til 25 kg
- Jeg økte vekta på knebøy fra 20 kg til 25 kg
- Jeg økte vekta på roing fra 15 kg til 20 kg
- Jeg økte vekta på glute bridge (hva heter det på norsk?) fra 10 kg til 12,5 kg
Jeg tok rett og slett helt av. For første gang i mitt liv måtte jeg ha hjelp til å få stangen opp på skuldrene da jeg skulle ta knebøy, for armene mine var ikke sterke nok til å lempe de 25 kiloene på plass. En snill nabo hjalp meg til å begynne med, men siste gang måtte Sissel komme, for da klarte ikke naboen å løfte flere ganger. Jeg følte meg som et treningsbeist. En muskelbunt. En drapsmaskin. Det var ikke mange andre i salen som hadde like tunge vektstenger, altså. Faktisk.
Selvfølgelig er det andre ting jeg til gjengjeld er utrolig dårlig på. Armhevingene mine kan knapt nok kalles for armhevinger, for eksempel. Når vi skal sitte i båt og lempe en manual over fra side til side, må jeg ha føttene i gulvet, mens de egentlig skal være oppe i luften. Dips tør jeg knapt nok prøve meg på, og jeg gjør alt på matte på gulvet i stedet for på en stepkasse fordi jeg er redd for å overbelaste skuldrene. Men når det kommer til ryggen og bena er jeg i grunn uforskammet sterk. Gøy. Veldig, veldig gøy. Jeg gleder meg til neste gang!
Hulken syns jeg høres ut som en meget passende definisjon. Du er vel snart sterk nok til at du hadde sklidd rett inn på frivektarealet sammen med guttene med store overarmer og singlet? ;-)
SvarSlettHeia STERKE-Vero! (Om å gjort å ikke bråke med deg altså ;-))