Rekordbryteren

Jeg lovet meg selv å bli mer effektiv med styrketrening, og de siste par ukene har jeg gjort mitt ytterste for å innfri dette løftet. Hardt arbeid lønner seg visst, for i går klarte jeg noe jeg ikke husker sist gang jeg klarte: Jeg tok ny personlig rekord i benkpress. Juhu!

Sånn rimelig trøtt og herpa etter å ha sovet halve dagen etter den femte nattevakta på rad, vurderte jeg sterkt å utsette onsdagens planlagte styrketrening til dagen etter. Dette var imidlertid et tankemønster jeg kjente igjen. Det var den klassiske "gjør det i morgen i stedet"-demonen som kom snikende. Jeg klarte å forvise demonen, og kom meg omsider til mitt nærmeste Elixia-senter, sent men godt. Lokkeagnet mitt var å si til meg selv at jeg kunne ta en lett, rolig økt og så kose meg i badstua etterpå. Det viktigste var at jeg kom meg ut døra og gjorde noe, tross alt. Men så er det dette med å bli litt mer gira når man faktisk er i gang, da. Det ble ikke så lett og rolig likevel.

Først ti minutter oppvarming på elipsemaskin for å få opp pulsen og bli varm. Så til første styrkeøvelse, som denne gangen var benkpress. Jeg la på mine imponerende 2 x 2,5 kg vektlodd, slik at jeg fikk en total vekt på 25 kg, og smilte litt for meg selv mens jeg tenkte på den gangen i fjor da jeg såvidt klarte å løfte bare stanga. Tre runder med ti repetisjoner på hver. Tungt, men overkommelig. Så ble jeg nysgjerrig. Hva om jeg prøvde å legge på litt mer? Kanskje jeg ville klare en eller to repetisjoner med 27,5 kg? Jeg prøvde. Dyttet forsiktig på et lite, spinkelt 1,25-lodd på hver side av stanga og la meg nedpå. Jeg tok én repetisjon. To. Tre. Fire. Og fem. Jeg ga meg med fem. Jeg var fornøyd med fem. Det var tross alt det fjerde settet. Man må ikke overdrive. Men det gikk jo altså relativt bra, så neste gang skal jeg prøve litt flere repetisjoner med 27,5 kg. Og så, kanskje, om en måned eller to, prøver jeg meg på 30kg. Det hadde vært noe, det.

Etter benkpressen tok jeg knebøy, med 50 kg. 3 x 10 repetisjoner. Deretter markløft, også her med 50 kg, 3 x 10 repetisjoner. Til slutt skulle armer og skuldre få lide litt, og jeg kjørte på med biceps, triceps og Arnold press til jeg nesten ikke klarte å løfte drikkeflaska lenger. Hulken er tilbake!

Helt til slutt ville jeg få inn litt kondisjon. Jeg vil også gjerne bli komfortabel med å løpe, så jeg klatret motvillig opp på tredemølla, hvor jeg nedla 1 km i løpet av 7 minutter og 10 sekunder. Det syntes jeg ikke egentlig var så aller verst prestert, med tanke på at jeg hadde lyst til å dø de siste fem minuttene av den tiden.

Så den lette, rolige styrkeøkten ble egentlig ganske lang og hard, faktisk så lang at det ikke ble tid til badstue etterpå fordi senteret skulle stenge for kvelden. Jaja, jeg kan alltids ta badstua etter kveldens dansetime i stedet.

Kommentarer

  1. Ganske brukbart å løfte over 3 tonn vil jeg si... ;-)
    Heia sterke-Vero!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening