En seiersdag
Det er et eller annet spektakulært idiotisk ved å dra tilbake til spinningsalen mens du fremdeles har vondt i rumpa etter sist gang. Ettersom jeg er en spektakulær idiot passer jo det ganske bra.
Gårsdagens trening måtte ta til takke med en lengre gåtur først i Frognerparken og etterpå rundt Aker Brygge. (Noen av oss spiller nemlig Pokemon Go fremdeles. Ikke le - det motiverer til å gå mer.) Jeg fikk nedlagt flere kilometer, og selv om det ikke akkurat var kondisjons- eller styrketrening, var det aktivitet og mosjon, så jeg var fornøyd.
I dag gikk jeg for litt mer kondisjon og forbrenning. En time intervalltrening i spinningsalen med et nådeløst, ropende monster av en instruktør (hun er fantastisk og jeg digger henne). Det første jeg merket da jeg klatret opp på sykkelsetet igjen, var at rumpa fremdeles var øm og sår etter lørdagens jomfrutur (på lenge). Dette førte til at jeg tilbragte større deler av timen i stående posisjon enn jeg kanskje vanligvis ville gjort, noe som strengt tatt er utelukkende positivt. Det skal imidlertid nevnes at de gangene jeg satte meg ned var jeg så sliten at jeg ikke egentlig la merke til rumpesmertene. De ble rett og slett nedprioritert.
Min ultimate måleenhet for treningsintensitet ble innfridd: Jeg svettet. Jeg svettet en god del, for å være ærlig. Jeg lot være å ta med håndkle da jeg dro hjemmefra fordi jeg tenkte at jeg skulle ta det litt rolig, men enten tok jeg i mye hardere enn jeg trodde, eller så er selv "rolig" blitt krevende for meg i min nåværende (mangel på) form. For svetten sildret nesten langs hårfestet og nedover panna, og jeg kastet hyppige, sjalu blikk på de ved siden av meg som hadde håndklær, mens jeg måtte ta til takke med å tørke meg med en nesten like svett håndbak. Neste gang tar jeg med håndkle. Leksa er lært.
Treningsøkten ble fulgt opp av en halvliter Litago Lett sjokolademelk, og en middag bestående av søtpotetfries, Findus' fylte rødspette (ja, noen ganger klarer jeg å spise et eller annet med litt fisk), og litt grønnsaksblanding (erter, mais, gulrøtter). Jeg kjøpte en Helnøtt på butikken (halv pris! Hvordan kan man la være?), men jeg klarte utrolig nok å ikke åpne den i løpet av kvelden. Den forsvinner sikkert i morgen, men for nå skal jeg meske meg i seieren som har vært i dag.
Gårsdagens trening måtte ta til takke med en lengre gåtur først i Frognerparken og etterpå rundt Aker Brygge. (Noen av oss spiller nemlig Pokemon Go fremdeles. Ikke le - det motiverer til å gå mer.) Jeg fikk nedlagt flere kilometer, og selv om det ikke akkurat var kondisjons- eller styrketrening, var det aktivitet og mosjon, så jeg var fornøyd.
Min ultimate måleenhet for treningsintensitet ble innfridd: Jeg svettet. Jeg svettet en god del, for å være ærlig. Jeg lot være å ta med håndkle da jeg dro hjemmefra fordi jeg tenkte at jeg skulle ta det litt rolig, men enten tok jeg i mye hardere enn jeg trodde, eller så er selv "rolig" blitt krevende for meg i min nåværende (mangel på) form. For svetten sildret nesten langs hårfestet og nedover panna, og jeg kastet hyppige, sjalu blikk på de ved siden av meg som hadde håndklær, mens jeg måtte ta til takke med å tørke meg med en nesten like svett håndbak. Neste gang tar jeg med håndkle. Leksa er lært.
Treningsøkten ble fulgt opp av en halvliter Litago Lett sjokolademelk, og en middag bestående av søtpotetfries, Findus' fylte rødspette (ja, noen ganger klarer jeg å spise et eller annet med litt fisk), og litt grønnsaksblanding (erter, mais, gulrøtter). Jeg kjøpte en Helnøtt på butikken (halv pris! Hvordan kan man la være?), men jeg klarte utrolig nok å ikke åpne den i løpet av kvelden. Den forsvinner sikkert i morgen, men for nå skal jeg meske meg i seieren som har vært i dag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar