God helg!

Kom meg endelig tilbake til boksing i dag. Det er alt for lenge siden sist, med to ukers ferie, noen sykedager, og vanskelige prioriteringer i treningsprogrammet. Det var veldig ålreit å komme inn i salen og bli spurt om hvor jeg har vært i det siste, og samtidig bli ønsket velkommen tilbake med et stort smil. Aldri undervurder hva følelsen av tilhørighet kan gjøre for motivasjon.

I fredagsboksingen er mottoet alltid at du ska gjøre deg fortjent til helga. Earn your weekend. Jeg mistenker at vi blir kjørt litt ekstra hardt på fredager, men det kan være jeg bare innbiller meg det fordi jeg nettopp har kommet derfra og er rimelig sliten. Jeg har definitivt gjort meg fortjent til helga. "Helg" for meg betyr denne uken jobb.

Fem netter på rad står foran meg nå, og det ville være en overdrivelse å si at jeg gleder meg. Kanskje til og med blank løgn. Natt til lørdag, søndag, mandag, tirsdag og onsdag skal jeg være på jobb, og deretter sove til langt utpå ettermiddagen påfølgende dag, hvorpå jeg forhåpentligvis klarer å dytte meg avgårde til trening, spise en kjapp og sunn middag og så dra tilbake til neste nattevakt. For et liv.

Til gjengjeld er det dette livet som gjør at jeg kan ta så mange fridager og reise bort mye lettere enn før, så alt har to sider.

Fokus er tilbake på kosthold nå, forøvrig. Igjen. For kanskje femhundrede og tredve gang eller noe. Det siste året har vekta egentlig ikke gått noen annen vei enn oppover, og det har jeg nå endelig sett meg lei av. Drittlei. Bort med daglig sofakos med sjokolade. Bort med pizza/burger/taco/lasagne til middag annenhver dag. Ingen mer Tine Kos til dessert. Glem baking. Jeg har aktivert kaloritellerappen igjen, og har begynt å nådeløst registrere alt jeg dytter i meg. Det er kjipt, men nødvendig. Jeg må prøve å ikke glemme hvorfor jeg gjør dette, spesielt ikke når jeg kommer inn i kjedelige rutiner og kun har meg selv å se til for motivasjon. Kombinasjonen nattejobbing er heller ikke veldig heldig; det er beviselig dokumentert at man legger lettere på seg når man ikke sover om natten. Noe med metabolisme og kroppens naturlige døgnrytme. Så jeg gjør det litt ekstra vanskelig for meg selv. Det betyr bare at seieren vil bli enda større.

For det skal bli seier. Til slutt. Jeg gir meg aldri, for pokker.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.