Gå til hovedinnhold

Uke 22 blir min død

Jeg har vondt.

Alt gjør vondt.

Huden min er rød og brenner. Bena og føttene er utslitt etter 7,5 timer stående på jobb og en time med zumba. Rumpa føles støl og mørbanket og jeg vet ikke helt hvorfor. Ryggen verker som om jeg var 75 i stedet for 35. Jeg har desperat lyst på noe søtt og salt. Ostepop og sjokolade ville vært midt i blinken. Jeg vil ikke tillate meg selv noen av delene før lørdag.

Til gjengjeld er jeg stolt.

Stolt over at jeg har vært aktiv i dag også. Stolt over at jeg dro min solbrente, smertefulle kropp til Elixia etter arbeidsdagen og danset med høy puls i en time. Stolt over at jeg ikke dro innom butikken og kjøpte alt jeg hadde lyst til å stappe i meg. Stolt over at dette var ukas andre treningsdag, og i morgen kommer min tredje. Stolt over at vekta, uendelig sakte, kryper nedover i stedet for oppover. Stolt over at jeg fremdeles ikke har gitt opp, ikke helt.

For jeg hadde egentlig gitt opp, en stund. De siste par årene har i stor grad vært preget av en håpløs følelse av at "ingenting nytter" og "hva er poenget?" Jeg har hatt mine sporadiske treningsøkter noen ganger i måneden, men det har ikke vært jevnlig, det har ikke vært fokusert. Jeg har lagt på meg alle de 23 kiloene jeg klarte å bli kvitt i for 4-5 år siden, pluss en del ekstra. Jeg nådde et absolutt bunnpunkt, og det føles endelig som om jeg er på en stødig, solid kurs vekk fra det bunnpunktet nå.

Så jeg har vondt, men det er i orden. For smerten sitter kun i kroppen og vil gå over. I hodet har jeg stoltheten og gleden og livslysten tilbake. Det er verdt det hele.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…