Uke 22 og det er full sommer
Etter å ha startet uken med to kveldsvakter, fikk jeg endelig en fridag. Og for en fridag det ble. Jeg ligger nå her i sofaen på magen og ynker meg som en patetisk idiot etter det som ble litt for mange timer under en langt sterkere sol enn forventet. Rød som en hummer på armene, skuldrene, ryggen, og til og med baksiden av bena (men forsiden var immun, som vanlig). Men dæsken, hvor for en deilig dag det har vært.
Den begynte tidlig, med en time til MR kl 8. (Jeg har en liten kul i magen som neppe er noe farlig, men prosedyren krever MR når man oppdager kuler/klumper. Sånn for sikkerhets skyld.) Det ble en snau halvtime inne i en trang trommel hvor jeg lærte at jeg overhodet ikke er klaustrofobisk. Slumret nesten litt mens jeg lå der; det var jo tidlig og jeg var trøtt.
Ettersom jeg uansett var oppe og ute, og det var så tidlig, hadde jeg planlagt å tilbringe dagen på Sognsvann. Så etter at bildene var tatt, dro jeg opp dit. Det ble noe vandring i marka i en times tid, før jeg la meg til rette på en av bryggene med bok, drikke og litt å spise. Og der ble jeg liggende noen timer, kun avbrutt av et par turer uti vannet. Vannet var fantastisk deilig, og jeg er sjokkert over å oppleve dette i mai måned. #globalWarming
Det passet imidlertid å pakke sammen litt over halv fire, for det er tross alt onsdag og da må jeg på spinning. (Dessuten begynte jeg å legge merke til den røde huden omtrent da.) Jeg hadde halvannen time til å gå fra brygga til t-banen, vente på neste avgang, og komme meg til Majorstua, og det var en tidsplan jeg kunne benytte uten å stresse. Jeg fikk skiftet ut av min nesten helt tørre badedrakt i garderoben, og tilbake til det som egentlig ikke var treningstøy. Jeg hadde ikke med spinningskoene (håndkle og badedrakt ble prioritert), dagens aktiviteter hadde revnet opp store hull på innsiden av lårene av leggingsen, og jeg hadde glemt treningsskjorta. Tre veldig gode unnskyldninger for å droppe spinning og bare dra hjem i stedet - og jeg vurderte det noen ganger - men jeg innså hva jeg holdt på med og tvang meg selv til treningen likevel. Ingen flere unnskyldninger.
Jeg er glad for at jeg kom meg til spinningen og gjennomførte den. Jeg følte meg sprek og sterk, spesielt etter å ha vært så aktiv hele dagen på forhånd. Jeg fikk også oppleve hvordan det er å jobbe på spinningsykkelen i vanlige joggesko. Det er noe jeg ikke har gjort på noen år, og jeg kjente faktisk en skikkelig forskjell, spesielt i stående posisjon. Spinningsko er helt klart bedre, så jeg kommer definitivt til å prioritere å ta dem med neste gang. Det gikk greit nok i vanlige sko også, altså, men spinningsko er digg. Jeg savnet dem.
Så det var dagen min. Tidlig opp, MR, tur og bading og solstek på Sognsvann, og spinning på Elixia (som alltid vil være Elixia for meg, selv om SATS er i ferd med å sluke dem opp). Jeg er kjempefornøyd. Og utslitt. Det er deilig å være utslitt, sånn fysisk (ikke sånn utslitt som man blir av depresjon, angst og andre mentale fartsdumper). Jeg kommer nok til å sove godt i natt.
Den begynte tidlig, med en time til MR kl 8. (Jeg har en liten kul i magen som neppe er noe farlig, men prosedyren krever MR når man oppdager kuler/klumper. Sånn for sikkerhets skyld.) Det ble en snau halvtime inne i en trang trommel hvor jeg lærte at jeg overhodet ikke er klaustrofobisk. Slumret nesten litt mens jeg lå der; det var jo tidlig og jeg var trøtt.
Ettersom jeg uansett var oppe og ute, og det var så tidlig, hadde jeg planlagt å tilbringe dagen på Sognsvann. Så etter at bildene var tatt, dro jeg opp dit. Det ble noe vandring i marka i en times tid, før jeg la meg til rette på en av bryggene med bok, drikke og litt å spise. Og der ble jeg liggende noen timer, kun avbrutt av et par turer uti vannet. Vannet var fantastisk deilig, og jeg er sjokkert over å oppleve dette i mai måned. #globalWarming
Det passet imidlertid å pakke sammen litt over halv fire, for det er tross alt onsdag og da må jeg på spinning. (Dessuten begynte jeg å legge merke til den røde huden omtrent da.) Jeg hadde halvannen time til å gå fra brygga til t-banen, vente på neste avgang, og komme meg til Majorstua, og det var en tidsplan jeg kunne benytte uten å stresse. Jeg fikk skiftet ut av min nesten helt tørre badedrakt i garderoben, og tilbake til det som egentlig ikke var treningstøy. Jeg hadde ikke med spinningskoene (håndkle og badedrakt ble prioritert), dagens aktiviteter hadde revnet opp store hull på innsiden av lårene av leggingsen, og jeg hadde glemt treningsskjorta. Tre veldig gode unnskyldninger for å droppe spinning og bare dra hjem i stedet - og jeg vurderte det noen ganger - men jeg innså hva jeg holdt på med og tvang meg selv til treningen likevel. Ingen flere unnskyldninger.
Jeg er glad for at jeg kom meg til spinningen og gjennomførte den. Jeg følte meg sprek og sterk, spesielt etter å ha vært så aktiv hele dagen på forhånd. Jeg fikk også oppleve hvordan det er å jobbe på spinningsykkelen i vanlige joggesko. Det er noe jeg ikke har gjort på noen år, og jeg kjente faktisk en skikkelig forskjell, spesielt i stående posisjon. Spinningsko er helt klart bedre, så jeg kommer definitivt til å prioritere å ta dem med neste gang. Det gikk greit nok i vanlige sko også, altså, men spinningsko er digg. Jeg savnet dem.
Så det var dagen min. Tidlig opp, MR, tur og bading og solstek på Sognsvann, og spinning på Elixia (som alltid vil være Elixia for meg, selv om SATS er i ferd med å sluke dem opp). Jeg er kjempefornøyd. Og utslitt. Det er deilig å være utslitt, sånn fysisk (ikke sånn utslitt som man blir av depresjon, angst og andre mentale fartsdumper). Jeg kommer nok til å sove godt i natt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar