Gå til hovedinnhold

Uke 26 og sommertimer

Nå som sommertimene på Elixia er i gang, må jeg tenke litt utenfor boksen hvor mine vaner og rutiner fra våren har ligget makelig og komfortabelt. Blant annet betyr det at det ikke er spinning på onsdager (jeg gråter), så jeg må ordne spinning på annet vis.

Slik gikk det til at det ble spinning i dag i stedet. For i morgen fant jeg ingenting, på torsdag har jeg min siste PT-time (i alle fall for dette semesteret, jeg vil gjerne kjøpe flere timer igjen til høsten), og i helgen har jeg besøk fra Danmark. (Selv om han teknisk sett flytter inn da, så da kan jeg kanskje ikke kalle det "besøk" lenger. Men han blir bare en uke nå i første omgang, før han skal tilbake til Danmark for to uker og jobbe ekstra mens barnehagen han har fått jobb hos her i Oslo har sommerstengt.)

Så tirsdagsspinning, altså. Den var fin, den. Litt kortere enn onsdagsspinningen, kun 45 minutter, men alle monner drar. Og med en erfaren og god instruktør kan 45 minutter være vel så effektivt og intensivt som 60 minutter. Spesielt når man i tillegg klarer å gå 10k skritt i løpet av dagen. Jeg var dum og falt for sjokoladekjeksfristelsen hjemme rundt lunsjtider, men jeg klarte å gjøre opp for det takket være treningen, skrittene, en forholdsvis fornuftig middag og ikke noe snacks til kvelden. Nå for tiden føler jeg meg skikkelig fysen, så det syntes jeg var godt gjort. Jeg kjøpte en sånn sukkerfri saftis etter treningen da, for det var cirka hundre varmegrader ute og isen hadde bare 20 kalorier. Det var innafor, besluttet jeg.

De 10k skrittene fullførte jeg nå i kveld, takket være nok en kveldstur i nabolaget. Jeg har begynt å like disse kveldsturene, i alle fall så lenge været er fint. En hyggelig rusletur på 15-20 minutter en times tid før leggetid er noe jeg kan bli vant til, merker jeg. Det er et godt tegn for helsa og formen, sikkert. For noen måneder siden var det nemlig helt utenkelig.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…