Uke 29 går sjokkerende fort

-
Jeg kan knapt tro at vi allerede er kommet til torsdag, og at vi nå er i siste halvdel av juli. Det er under to uker til august starter, og jeg hører klokkene tikke. Jeg har mange forskjellige klokker. Det er en klokke for siste arbeidsdag på hotellet, en klokke for første arbeidsdag på sykehuset, en klokke for å skaffe ny leilighet og flytte, en klokke for neste kontrolltime hos legen på overvektsklinikken, og ikke minst; en klokke for jul. Det er knapt fem måneder igjen, folkens! Så masse å glede seg til. Men den kontrolltimen vil jeg glede meg mer til hvis jeg faktisk har noen imponerende resultater å vise frem. Det motiverer meg litt. Jeg vil gjerne komme inn dit, et halvår etter forrige time som var i juni, og kunne si "SE så flink jeg har vært! SE så mange kilo jeg har jobbet bort!" og deretter få masse ros og beundring. Jeg vil også gjerne komme inn dit og se at blodverdiene mine har blitt drastisk bedre enn de var sist. Jeg vil gjerne komme inn dit og få høre at jeg ikke lenger ligger i faresonen for å få diabetes (igjen). Det motiverer.

Så jeg holder det gående, da. Går masse (til tross for stekende sol). Kontrollerer hva jeg spiser og hvor mye, alt etter hvor aktiv jeg har vært. Drar på trening. I dag gikk jeg fra jobb til treningssenteret etter at arbeidsdagen var over, det tok nesten en halvtime. Innen jeg kom hjem nå nylig, hadde jeg allerede 9k skritt i boks, og de siste 1000 kommer med en liten kveldstur senere, vet jeg. Fitbit og MyFitnessPal jubler, og jeg skal snart kose meg med litt spaghetti og hvitløksbaguett til middag. Til og med en krone-is til dessert har jeg beregnet at jeg kan ta meg råd til i dag. Fantastisk.

Trening ble da en spinningtime med intervaller, som varte i 45 minutter. Den holdt høy intensitet, og var helt sikkert veldig effektiv. Jeg svettet, og beina verket. Perfekt. Å gi full gass på spinningsykkelen mens Rammstein dundrer ut fra høyttalerne er egentlig ganske ålreit. Det var slitsomt, men jeg koste meg også. Ikke minst fordi spinningsalen (og hele senteret, forøvrig, på Elixia Ullevål Stadion) hadde veldig bra aircondition. Jeg vurderte nesten å bare bli værende en time ekstra på en tredemølle ellerno, bare for å kose meg lenger i den kjølige luften, men sulten drev meg hjem. Slik som sulten nå driver meg til å skrive ferdig og gjøre ferdig middagen min. Om nom nom.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer