Never miss a Monday
Med hele to yndlingstimer på mandager, er det trygt å si at jeg neppe kommer til å skulke unna trening denne dagen i uka, med mindre jeg absolutt ikke har mulighet. Det er jo en bra ting, for de sier "never miss a Monday," fordi mandager gjerne legger lista for resten av uka. Ny uke, nye muligheter - og selv om det absolutt er en psykisk greie, så er det en psykisk greie som til en viss grad fungerer for meg. Jeg føler at jeg har en bedre start på uka hvis jeg kommer meg på trening.
I går måtte jeg altså velge; boksing eller ballett? Det var vanskelig, og jeg vaklet lenge fram og tilbake, før jeg til slutt havnet på boksing. Nå hadde det jo vært litt over to uker siden sist jeg var der, og jeg vet at hvis jeg er borte for lenge av gangen, blir det desto vanskeligere å komme inn i det igjen.
Mandagsboksing er, som tidligere nevnt, litt annerledes enn fredagsboksing. Men det viste seg (siden det nå er en del måneder siden sist jeg var på en mandagsboksing) at konseptet er en smule endret. Det er ikke lenger slik at mandager har mer fokus på spark. Faktisk var det ingen sparking i det hele tatt i går. I stedet har mandager fått mer fokus på teknikk og praktisk utførelse, hvor man sparrer med en partner i stedet for å danse rundt en punchbag eller skyggebokse. Kanskje er det generelt mer sparking der, men bare ikke akkurat i går; det finner jeg nok ut om et par uker. Uansett likte jeg det vi holdt på med.
Jeg likte spesielt godt de siste minuttene, hvor mester Aristo lærte oss en selvforsvarsteknikk. Ingen fancy manøvre, ikkeno show, bare praktisk, direkte, funksjonelle tiltak for å komme seg ut av et grep hvis noen har fått deg på ryggen. Nå har jeg aldri, i løpet av mine tre år i Oslo, vært utsatt for noe som helst, men det føles absolutt litt tryggere å kunne et par slike grep bare sånn i tilfellet. Enslige, halvgamle kvinner i storbyen bør jo kunne forsvare seg.
Knallbra time altså, som gikk alt for fort, og det eneste som ikke var perfekt var at en liten del av meg tenkte "nå er det ballett på Ullevål" og skulle ønske jeg kunne være der også. Det skal ikke være enkelt.
I går måtte jeg altså velge; boksing eller ballett? Det var vanskelig, og jeg vaklet lenge fram og tilbake, før jeg til slutt havnet på boksing. Nå hadde det jo vært litt over to uker siden sist jeg var der, og jeg vet at hvis jeg er borte for lenge av gangen, blir det desto vanskeligere å komme inn i det igjen.
Mandagsboksing er, som tidligere nevnt, litt annerledes enn fredagsboksing. Men det viste seg (siden det nå er en del måneder siden sist jeg var på en mandagsboksing) at konseptet er en smule endret. Det er ikke lenger slik at mandager har mer fokus på spark. Faktisk var det ingen sparking i det hele tatt i går. I stedet har mandager fått mer fokus på teknikk og praktisk utførelse, hvor man sparrer med en partner i stedet for å danse rundt en punchbag eller skyggebokse. Kanskje er det generelt mer sparking der, men bare ikke akkurat i går; det finner jeg nok ut om et par uker. Uansett likte jeg det vi holdt på med.
Jeg likte spesielt godt de siste minuttene, hvor mester Aristo lærte oss en selvforsvarsteknikk. Ingen fancy manøvre, ikkeno show, bare praktisk, direkte, funksjonelle tiltak for å komme seg ut av et grep hvis noen har fått deg på ryggen. Nå har jeg aldri, i løpet av mine tre år i Oslo, vært utsatt for noe som helst, men det føles absolutt litt tryggere å kunne et par slike grep bare sånn i tilfellet. Enslige, halvgamle kvinner i storbyen bør jo kunne forsvare seg.
Knallbra time altså, som gikk alt for fort, og det eneste som ikke var perfekt var at en liten del av meg tenkte "nå er det ballett på Ullevål" og skulle ønske jeg kunne være der også. Det skal ikke være enkelt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar