Når goinga blir tøff
OK. Gode nyheter. Etterlengtede nyheter. Jeg har endelig tatt meg sammen. Jeg vet det bare er fredag foreløpig, og man skal ikke selge skinnet før den fete damen har sunget, men så langt denne uken har jeg vært flinkere med kosthold enn jeg har vært på flere måneder. Yahoo! I den anledning har jeg snublet over en side som gir meg all den rosen og skryten jeg fortjener.
Mitt snopinntak har vært minimalt. Ikke helt borte (jeg er fremdeles meg, tross alt), men høyst redusert. Jeg har holdt meg unna Safari-kjeksene i kjøkkenskapet på jobben. Og iskremen i fryseren. Jeg lot være å kjøpe en pose ostepop til å ha som "TV-kos" på torsdagskvelden. Jeg har oppdaget at jeg har gullmedalje i å finne unnskyldninger og grunner til å mumse på noe godt, og at noen av disse grunnene til og med har inkludert "jeg har trenet i dag." Når jeg trener så ofte som jeg gjør, sier det seg selv at jeg ikke kommer langt dersom jeg skal belønne meg med snop hver dag det skjer. Det har tatt meg pinlig lang tid å forstå dette, men jeg tror det begynner å synke inn nå. Omsider. Jeg pleide alltid å tro at jeg var smart, men nå har jeg begynt å lure. De siste månedene har jo bestått utelukkende av dumhet. Men nå er det nok.
Ukens gode kostholdsinnsats har hatt selskap av god treningsinnsats. Jeg tok en fridag på tirsdag, på grunn av kveldsvakt på jobben, men på onsdag var jeg tilbake hos PT-Alex, som fikk meg til å ta knebøy med 40 kg på skuldrene. Så mye har jeg aldri hatt før, og jeg var overrasket over at det gikk så greit som det gjorde. I tillegg fikk han meg til å gjøre mye (MYE) hopping, og jeg fikk nok en overraskelse da jeg innså at det ikke ga meg lyst til å hoppe ut av nærmeste vindu (som uansett bare ville latt meg falle kanskje 4-5 meter før jeg hadde landet i en stor gymsal). Vi gjorde dette i flere sett, 20 hopp hver gang, bortsett fra det siste hvor det ble dobbelt så mange. Opp og ned på to stepkasser som var plassert ved yttersiden av hver fot. Til sammen tror jeg det ble 100 hopp i løpet av økten, og så mye tror jeg aldri jeg har hoppet før i mitt liv. Det er nesten så jeg har lyst til å gjøre det igjen. Nesten.
Jeg var kjempestøl i går på grunn av onsdagstreningen. Det kan ha vært knebøyene. Det kan ha vært hoppingen. Uansett var det flott med 70 minutter Jivamuktiyoga for å få tilbake litt bevegelighet. Jeg sprellet meg opp til en vaklende skulderstående nok en gang, og akkurat den vaklingen tror jeg ikke blir bedre før jeg har litt mindre vekt å stabilisere. Det jobbes med den saken.
Som en velfortjent start på helgen tok jeg en dobbelttime i ettermiddag. Først en time dansing, etterfulgt av en time boksing. Og alt på en ganske tom mage, ettersom jeg ikke hadde spist siden frokost (men frokost hadde vært sen, så det var ikke egentlig så ille som det høres ut som). Jeg var både varm og sliten da jeg slepte meg opp trappene etterpå, og helgen er absolutt fortjent.
Bortsett fra at jeg ikke får helg, da. Når venninnen min koser seg med spinningtimen til Jan Tore i morgen tidlig, har jeg allerede vært på jobb i tre timer, og har fem timer igjen. Ugh! Sukk! Akk! Og så videre. Det er urettferdig, men livet er urettferdig, og jeg får kompensere med å ta en annen spinningtime etter jobb i stedet. Fram til da får jeg passe på å ikke raide desserthylla eller kjeksskapet på jobben, for fristelsene blir liksom ekstra forlokkende når det er lørdag. Nei, i morgen skal jeg være flink. Ikke ødelegge den gode uka. Jeg lover.
Mitt snopinntak har vært minimalt. Ikke helt borte (jeg er fremdeles meg, tross alt), men høyst redusert. Jeg har holdt meg unna Safari-kjeksene i kjøkkenskapet på jobben. Og iskremen i fryseren. Jeg lot være å kjøpe en pose ostepop til å ha som "TV-kos" på torsdagskvelden. Jeg har oppdaget at jeg har gullmedalje i å finne unnskyldninger og grunner til å mumse på noe godt, og at noen av disse grunnene til og med har inkludert "jeg har trenet i dag." Når jeg trener så ofte som jeg gjør, sier det seg selv at jeg ikke kommer langt dersom jeg skal belønne meg med snop hver dag det skjer. Det har tatt meg pinlig lang tid å forstå dette, men jeg tror det begynner å synke inn nå. Omsider. Jeg pleide alltid å tro at jeg var smart, men nå har jeg begynt å lure. De siste månedene har jo bestått utelukkende av dumhet. Men nå er det nok.
Ukens gode kostholdsinnsats har hatt selskap av god treningsinnsats. Jeg tok en fridag på tirsdag, på grunn av kveldsvakt på jobben, men på onsdag var jeg tilbake hos PT-Alex, som fikk meg til å ta knebøy med 40 kg på skuldrene. Så mye har jeg aldri hatt før, og jeg var overrasket over at det gikk så greit som det gjorde. I tillegg fikk han meg til å gjøre mye (MYE) hopping, og jeg fikk nok en overraskelse da jeg innså at det ikke ga meg lyst til å hoppe ut av nærmeste vindu (som uansett bare ville latt meg falle kanskje 4-5 meter før jeg hadde landet i en stor gymsal). Vi gjorde dette i flere sett, 20 hopp hver gang, bortsett fra det siste hvor det ble dobbelt så mange. Opp og ned på to stepkasser som var plassert ved yttersiden av hver fot. Til sammen tror jeg det ble 100 hopp i løpet av økten, og så mye tror jeg aldri jeg har hoppet før i mitt liv. Det er nesten så jeg har lyst til å gjøre det igjen. Nesten.
Jeg var kjempestøl i går på grunn av onsdagstreningen. Det kan ha vært knebøyene. Det kan ha vært hoppingen. Uansett var det flott med 70 minutter Jivamuktiyoga for å få tilbake litt bevegelighet. Jeg sprellet meg opp til en vaklende skulderstående nok en gang, og akkurat den vaklingen tror jeg ikke blir bedre før jeg har litt mindre vekt å stabilisere. Det jobbes med den saken.
Som en velfortjent start på helgen tok jeg en dobbelttime i ettermiddag. Først en time dansing, etterfulgt av en time boksing. Og alt på en ganske tom mage, ettersom jeg ikke hadde spist siden frokost (men frokost hadde vært sen, så det var ikke egentlig så ille som det høres ut som). Jeg var både varm og sliten da jeg slepte meg opp trappene etterpå, og helgen er absolutt fortjent.
Bortsett fra at jeg ikke får helg, da. Når venninnen min koser seg med spinningtimen til Jan Tore i morgen tidlig, har jeg allerede vært på jobb i tre timer, og har fem timer igjen. Ugh! Sukk! Akk! Og så videre. Det er urettferdig, men livet er urettferdig, og jeg får kompensere med å ta en annen spinningtime etter jobb i stedet. Fram til da får jeg passe på å ikke raide desserthylla eller kjeksskapet på jobben, for fristelsene blir liksom ekstra forlokkende når det er lørdag. Nei, i morgen skal jeg være flink. Ikke ødelegge den gode uka. Jeg lover.
Kommentarer
Legg inn en kommentar