Gå til hovedinnhold

Farvel, bloggen

Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden fungerer det ikke så bra. Etter hvert ble jeg også motivert av lesere som ga respons, og som igjen følte seg inspirert av innleggene her. Det har det også blitt en slutt på.

Jeg får fremdeles gjort noe trening av og til, men å blogge om det føles mer som en kjedelig plikt enn oppmuntrende motivasjon, særlig når det tilsynelatende ikke er noen andre enn jeg som følger den. Enn så lenge står den mer som en påminnelse om hvordan jeg har feilet de siste par årene, noe som bare er mer demotiverende.

Derfor har jeg valgt å avslutte bloggen for denne gang. Kanskje plukker jeg den opp igjen en eller annen gang i fremtiden. Kanskje lager jeg en ny når/hvis jeg føler for det.

Men for nå sier jeg god natt, takk og farvel. Jeg vil alltid huske 2012 og 2013 som de beste treningsårene i mitt liv, og vil derfor la minnene få stå i fred.

Kommentarer

  1. Trist å høre. Jeg føler bloggen din rimelig slavisk. Men når det føles som en plikt så fungerer det jo ikke lenger, og da er det bedre å slutte enn å blogge på tvang. Håper du sender meg link til neste bloggprosjekt. :)

    SvarSlett
  2. Følger. Ikke føler. Dumme telefon.

    SvarSlett
  3. Så hyggelig å høre! :) Jeg lover å linke til neste prosjekt. Kanskje det blir en Pokemon-blogg, lol. :P

    SvarSlett
  4. Det er leit å høre, men jeg skjønner hva du mener med at det føles som en plikt, og noen ganger må man prioritere hva som er vigtigst og hva man føler at man får noe igjen for.

    Jeg har også fulgt bloggen din slavisk og blitt både motivert og inspirert, men har ikke vært veldig flink til å kommentere, men håper iallfall at du kommer tilbake om du finner gnisten igjen! Til det skjer, så håper jeg du iallfall du finner treningsglede fremover selv om du ikke blogger om den mer. :)

    SvarSlett
  5. *klem* Har lest sporadisk, men fortsatt ikke klart å få ut fingeren til å trene igjen selv etter at den dumme høyreskulderen endelig nærmer seg vagt normal igjen, så fikk etter hvert bare mer dårlig samvittighet av å lese.. 0:-)
    Vil også gjerne ha link til neste du starter med. Ja til pokemon-blogg forøvrig. Jeg har akkurat startet og hadde første tusling i sentrum med den på i dag - steike som det suger batteri av min stakkars Sony :D

    SvarSlett
  6. Jeg har fullstendig falt av lasset og sviktet helt på både lesing og kommentering her ser jeg! :-o
    Så fantastisk futt og fart du hadde på starten av dette året! Skjønner at det er mange ting som står i veien noen ganger.
    Dropp det som ikke tilfører noe positivt med seg - bruk energien på det som er gøy!

    Og heia deg! <3

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…