Jeg har drept ryggen min
Egentlig skulle jeg dra på trening i dag. Slik ble det ikke, men det hjelper litt på skyldfølelsen at grunnen til dette er at jeg har vondt etter treningen i går.
I går hadde jeg booket en ny time på Styrke & Core, og det gikk ganske hardt for seg. Jeg fortsetter å kjøre på med de skumle, lilla 10-kilosloddene, både på knebøy og utfall, som sist. I tillegg beholder jeg den vekten når vi skal ta ryggen, og jeg kjenner jeg dør litt inni meg hver gang jeg skal løfte vektstanga i en bevegelse som simulerer roing. Men jeg gjør det. Jeg gråter nesten, men jeg gjør det. Sta som et muldyr, men ikke like sjarmerende som et. Jeg skjærer grimaser som verden aldri har sett maken til. Instruktøren uttrykker at hun setter pris på grimaser. Jeg føler meg litt mindre teit, og litt mer tøff og kul.
Ikke rart ryggen verker i dag. Jeg trøster meg med at det blir lettere neste gang. Det må det jo bli.
Som om ikke styrketimen var nok, hadde jeg en time med svømming først. Jeg ble lurt med ut til Sognsvann ganske spontant, og til gjengjeld lurte jeg kameraten min til å svømme over til motsatt side og tilbake sammen med meg. Det ble to kilometer, det. Jeg ble litt sliten, han ble litt frossen, og jeg var galant og lånte bort jakken min etter at vi hadde kommet oss på land igjen, fordi jeg er bare et så fordømt hyggelig menneske (også var jeg litt redd for at han skulle få lungebetennelse og dø og så ville det være min skyld). Det kan kanskje forklare at styrketreningen tok ekstra hardt på etterpå.
Verdt det? Herregud ja. Så får ryggen bare klage litt - det går raskt nok over.
I går hadde jeg booket en ny time på Styrke & Core, og det gikk ganske hardt for seg. Jeg fortsetter å kjøre på med de skumle, lilla 10-kilosloddene, både på knebøy og utfall, som sist. I tillegg beholder jeg den vekten når vi skal ta ryggen, og jeg kjenner jeg dør litt inni meg hver gang jeg skal løfte vektstanga i en bevegelse som simulerer roing. Men jeg gjør det. Jeg gråter nesten, men jeg gjør det. Sta som et muldyr, men ikke like sjarmerende som et. Jeg skjærer grimaser som verden aldri har sett maken til. Instruktøren uttrykker at hun setter pris på grimaser. Jeg føler meg litt mindre teit, og litt mer tøff og kul.
Ikke rart ryggen verker i dag. Jeg trøster meg med at det blir lettere neste gang. Det må det jo bli.
Som om ikke styrketimen var nok, hadde jeg en time med svømming først. Jeg ble lurt med ut til Sognsvann ganske spontant, og til gjengjeld lurte jeg kameraten min til å svømme over til motsatt side og tilbake sammen med meg. Det ble to kilometer, det. Jeg ble litt sliten, han ble litt frossen, og jeg var galant og lånte bort jakken min etter at vi hadde kommet oss på land igjen, fordi jeg er bare et så fordømt hyggelig menneske (også var jeg litt redd for at han skulle få lungebetennelse og dø og så ville det være min skyld). Det kan kanskje forklare at styrketreningen tok ekstra hardt på etterpå.
Verdt det? Herregud ja. Så får ryggen bare klage litt - det går raskt nok over.
Kommentarer
Legg inn en kommentar