Selvskading
Noen ganger, når man trener utholdende styrke, er man flink og fornuftig og legger på passe mengde med vektlodd. Andre ganger, slik som i dag, er man lettere tilbakestående og legger på litt i meste laget - i alle fall på øvelsene som involverer skulder- og brystmusklene hvor man fremdeles har en ugrei muskelbetennelse.
Au.
Etter 45 minutter med utholdende styrketrening hadde jeg så vondt i betennelsesområdet at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. En sånn skikkelig stikkende, penetrerende (høhø) og særdeles høylytt smerte som ga meget tydelig beskjed om at denne gangen hadde jeg gått for langt. Etter gjentatte, langvarige runder med tøying og strekking av de affekterte muskelgruppene begynte jeg gradvis å føle meg som et menneske igjen, men beskjeden ble absolutt mottatt. Jeg skal være snillere mot disse musklene neste gang, og heller torturere bena og magen litt ekstra.
Etter at styrketimen var over tilbragte jeg en snau halvtime med elipsemaskin og sykkel, for å ta knekken på litt ekstra kalorier. Etter den brutale behandlingen jeg hadde gitt meg selv i forkant, føltes disse nesten som en ferie. Til sammen ble det jo litt over en time med trening i dag, noe som er helt greit.
Forøvrig følte jeg meg utrolig flink og pliktoppfyllende som dro hjemmefra til trening før elleve, etter å ha sovet knappe 3-4 timer takket være dustenaboer som bråket i svalgangen helt fram til klokken seks i morges.
Au.
Etter 45 minutter med utholdende styrketrening hadde jeg så vondt i betennelsesområdet at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. En sånn skikkelig stikkende, penetrerende (høhø) og særdeles høylytt smerte som ga meget tydelig beskjed om at denne gangen hadde jeg gått for langt. Etter gjentatte, langvarige runder med tøying og strekking av de affekterte muskelgruppene begynte jeg gradvis å føle meg som et menneske igjen, men beskjeden ble absolutt mottatt. Jeg skal være snillere mot disse musklene neste gang, og heller torturere bena og magen litt ekstra.
Etter at styrketimen var over tilbragte jeg en snau halvtime med elipsemaskin og sykkel, for å ta knekken på litt ekstra kalorier. Etter den brutale behandlingen jeg hadde gitt meg selv i forkant, føltes disse nesten som en ferie. Til sammen ble det jo litt over en time med trening i dag, noe som er helt greit.
Forøvrig følte jeg meg utrolig flink og pliktoppfyllende som dro hjemmefra til trening før elleve, etter å ha sovet knappe 3-4 timer takket være dustenaboer som bråket i svalgangen helt fram til klokken seks i morges.
Uff dustete naboer er det alt for mange av. Superduperkjempebra å komme seg på trening likevel! (Skal jeg ta opp lyden av et barn som skriker høylydt som du kan putte inn i stereoanlegget og spille på full guffe når naboene er skikkelig bakfulle dagen derpå?) ;-)
SvarSlettBetennelse er absolutt heller ikke noe særlig, håper det blir litt bedre med litt hvile, hvordan gikk det med fysioterapauten, kom han med noen prognose eller behandlingsplan?
Heia tøffe-Vero ;)