Medisin mot støle muskler

Det er en egen form for galskap som rammer mennesker som har blitt vant til å trene ofte. Det er helt utrolig merkelig, men etter snaue åtte måneders iherdig arbeid med rutiner har jeg altså blitt en av disse menneskene. Åtte måneder siden jeg først tok meg selv skikkelig, nådeløst og brutalt i nakkeskinnet og erklærte at jeg måtte skjerpe meg - og faktisk hørte etter. Jeg har omsider blitt vant til å trene. Ofte. Du store.

Men tilbake til denne galskapen. Det var min nyvervede venninne Ingvild som forleden dag gjorde meg oppmerksom på hvor sprø jeg faktisk har blitt. Hun klaget over å være støl etter trening, og jeg kommenterte at jeg liker å være støl, at det gjør vondt på en sånn god måte. Hun erklærte meg gal, og jeg kunne ikke egentlig motargumentere dette. August-2011-Vero ville sagt nøyaktig det samme som Ingvild. August-2011-Vero ville faktisk aldri trodd at August-2012-Vero overhodet skulle drømme om noe annet. Et år går egentlig ganske fort, men likevel er det så utrolig mye som kan skje i løpet av den tiden.

Så her sitter jeg, altså. En lettere, forbedret versjon av meg selv, og synes det er deilig å være støl etter trening. Men uansett hvor god den smerten er, kommer jeg ikke fra at det tidvis er upraktisk å hinke og vralte omkring som et skadeskutt dyr, og i så måte er det jo fint om man kan redusere smertene en smule. Den åpenbare kuren, for en person som har nådd dette nivået av galskap, er jo selvfølgelig MER TRENING.

Derfor var det at jeg i dag nok en gang returnerte til Elixia for litt lett mishandling av diverse apparater, etter å såvidt ha klart å komme meg ut av sengen. Jeg var snill med meg selv, da. Først et lite kvarter på tredemølle. Etterpå en enkel runde på et par styrkeapparater (takk til bein og armer for god innsats), og til sist 20 minutter på ellipsemaskinen mens jeg gløtett litt bort på Biggest Loser som da gikk på en av TV-skjermene. Passende, tenkte jeg, og følte meg plutselig motivert til å skru opp intensiteten litt.

Jeg følte meg mindre støl etter denne økten, selv etter en forholdsvis stillesittende aften, så nå er jeg spent på hvordan det blir å stå opp i morgen igjen. Hvis jeg fremdeles er støl da, satser jeg på at en spinningtime senere på dagen vil kurere lidelsen helt. Hvis jeg ikke er det, kan forhåpentligvis en spinningtime få det tilbake igjen.

Herregud så rar jeg har blitt.

Kommentarer

  1. Hihi :) Du er gal på en sånn deilig, morsom, tøff og veldig sprek måte da ;-)

    Jeg er imponert (som alltid).

    -Hanne

    PS: Jeg syns det blir vanskeligere og vanskeligere å bevise at jeg ikke er en robot (hva er det som skjer med meg?)

    SvarSlett
  2. Jeg hater de der greiene. Hvis jeg finner ut hvordan jeg skrur det av, så tar jeg knekken på dem. Jeg bommer alltid minst en eller to ganger før jeg får det riktig. :P

    SvarSlett
  3. PT har alltid skremt vettet av meg. Bare tanken. Tøff er du!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening