Ny måned, nye håp

Etter to sommermåneder med ganske laber innsats (i forhold til tidligere), håper jeg på nye muligheter nå som august har kommet. Verken juli eller juni fikk mer enn 13 treningsdager hver, og dette må jeg gjøre noe med. Det er på tide å stramme seg opp og grave fram litt av den beinharde motivasjonen, selvdisiplinen og drivkraften jeg hadde på nyåret.

Det er kanskje disiplinen det har skortet mest på. Det har vært så at for lett å tenke "jeg skal jo begynne med PT til høsten, så jeg kan ta det litt rolig nå". Til tross for alle mine tidligere prekener om å ikke kjøre meg fast i for sterke rutiner, har jeg også merket at mangelen på faste holdepunkt i ukesplanen (som for eksempel mandagsspinning med Kjekke-Jonas) har gjort noe med motivasjonen; det samme gjelder det reduserte tilbudet av gruppetimer. Elixia har hatt sommerferie, og jeg har henfalt til det samme. Forhåpentligvis bringer august med seg nye og bedre rutiner og muligheter.

Dagens innsats ble god, da. Jeg kom meg på spinning, og den timen var hard. Den holdt høy intensitet hele veien, og pausene var både korte og få. Etterpå tvang jeg meg opp til styrkesalen og jobbet meg gjennom 7 forskjellige apparater; dette tok omtrent en time.

Ja, jeg har vondt, men der jeg har vondest er fremdeles(!) etter tirsdagens joggetur. Jeg tror jeg gikk ganske langt ut av min komfortsone da jeg jogget sammenhengende i 12 minutter uten ruslepause den dagen. Fy flate så vondt det gjør. Men jeg liker det. Måtte august bringe med seg mye mer vondt! (Og skal jeg dømme ut fra ryktene om min kommende PT, så gjør den nok det.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Snart 50