20 kg

-
Dessverre dreier ikke tittelen seg om vekt jeg har gått ned, men snarere vekt jeg har gått opp - i styrketrening, vel å merke. Denne dagen markerer første gang jeg turde å bruke de tyngste vektloddene til vektstanga; to store, lilla vektlodd på 10 kg hver. 20 kg til sammen.

Jeg husker de første gangene jeg skulle gjøre knebøy og utfall med vektstang. 2,5 kg på hver side, altså 5 kg til sammen. Deretter, forsiktig, forsiktig, 7.5 kg til sammen. Den dagen jeg tok sjansen på å gå helt opp til 10 kg til sammen følte jeg meg fryktelig tøff, og for ikke å snakke om den dagen jeg tok steget videre til 15 kg. Det har alltid vært kombinasjoner av de mindre vektloddene. De store, lilla 10 kilos-loddene har vært skumle. Men ikke nå lenger.

Først var jeg bekymret for om jeg i det hele tatt ville klare å løfte stanga opp på skuldrene. Joda, det gikk fint. Deretter bekymret jeg meg over hvorvidt jeg ville klare å holde balansen under hele sirkuset, men også dette klarte jeg. Etter at alle knebøyene og utfallene var over, var jeg så sliten at jeg var alvorlig nervøs for hvordan denne stanga skulle komme ned fra skuldrene mine igjen uten at jeg skadet meg selv, men - utrolig nok - også dette fikset jeg uten problemer. Tungt var det, men jeg klarte det. Et stolt øyeblikk!

Monstergruppetimen varte bare i 40 minutter (40 lange, harde, smertefulle minutter hvor svetten rant), så jeg rundet av med 10 minutter på elipsemaskin og 10 minutter intervall på tredemølle. På tredemøllen tok jeg en liten 30-sekunders sprint helt på slutten, for å sjekke om dette ville få meg til å kollapse like mye som det hadde gjort forrige fredag. Det gjorde det ikke på langt nær, noe jeg antar støtter teorien min om at jeg presterte så dårlig den dagen på grunn av blodtapet dagen i forveien. Det gjør det litt mer motiverende å prøve meg på en ny gruppetime på tredemølle senere igjen.

Kommentarer

  1. Hanne15. august 2012 kl. 10:41

    Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, men det er ikke fordi jg er lite imponert, for steike meg hvor du står på!

    Jeg tror knapt jeg klarer mer enn vektstanga i seg selv, i allefall om jeg skal bevege meg (både når det gjelder horisontal eller vertikal retning), så at du klarer å løfte 20 kilo OG ta knebøy er rett og slett utrolig bra (jeg må egentlig slutte med å prøve å sammenligne med hva jeg klarer, jeg er ei skikkelig pingle sammenlignet med deg). :)

    Heia sterke-Vero!

    SvarSlett
  2. Vero15. august 2012 kl. 11:42

    Nå må det bemerkes at akkurat disse vektstengene vi bruker er lette som fjær, så den eneste vekten jeg løfter på er den faktiske vekten på loddene. Jeg husker en gang for en del år siden da jeg prøvde å løfte vekter med en sånn tung vektstang i metall, og da var stanga i seg selv mer enn nok. ;)

    Forøvrig er jeg sikker på at du er sterkere enn du tror. :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer