Gå til hovedinnhold

Sterk og sterkere

Styrke & Core med Super-Sissel har så absolutt blitt en rutine nå. Jeg gruegleder meg til disse onsdagene, hvor jeg stadig prøver å legge på litt mer tyngde på vektene jeg bruker. Det ble ikke all verden i dag heller (kurven har stabilisert seg veldig etter at jeg nådde opp til det nivået jeg har vært for pysete til å legge meg på tidligere), men jeg tok da 35 kg på knebøy. Samtidig reduserte jeg vekten litt på roing, for at ikke armene skulle ramle av. For ryggens del kunne jeg nok tatt mer, for ryggen min er egentlig ganske sterk, men armene er svakere, og når det er bicepsene som skal prestere rett etter roingen, er det best å ikke slite meg fullstendig ut på den.

Jeg klamrer meg desperat til manualene på 8 kg, selv om jeg kjenner at jeg sliter på, nettopp, bicepsene. Jeg må ta i med en smule fart for å få dem opp, og mot slutten av hvert sett holder jeg nesten på å gi opp. Nesten. Jeg gjør det ikke. Jeg biter tennene sammen, bokstavelig talt, mens jeg skjærer stygge grimaser og blir rød i ansiktet. Super-Sissel smiler fornøyd når hun går forbi. Jeg tenker at etter hvert må det vel bli litt lettere.

De 40 minuttene med intens styrketrening fikk både prolog og epilog i dag. Først var jeg flink og kom tidlig, slik at jeg kunne varme opp i et kvarter på elipsemaskin. Etter timen ble jeg værende igjen for et kvarter med uttøying, og det kvarteret der tror jeg gjør mye for hvordan jeg føler meg når jeg går ut derfra etterpå. Det bidrar kanskje også til at jeg ikke blir komplett invalid i morgen.

Jeg er kjempefornøyd, altså. Det verker etter styrketreningen, men enda mer etter balletten i går, av alle ting. Jeg har blitt såpass sprø at jeg virkelig elsker når det gjør vondt etter trening. Det er sånn cirka den beste følelsen i verden. Jeg ligger på sofaen om kvelden og akker og oier meg hver gang jeg snur litt på meg, hele tiden med et smil om munnen, og jeg føler meg sprek og flink. Det gjør virkelig mirakler for selvfølelsen. Så får det bare være at jeg snek til meg en SoHo-sjokolade i dag (SoHo er tilbake, folkens! Jippi! Uhm, jeg mener ... æsj, denslags spiser man jo ikke. Kremt). En uke med snopforbud var visst for mye forlangt, i alle fall denne uken. Vi prøver igjen neste uke, og i mellomtiden skal jeg prøve å begrense inntaket til kun helgen, i alle fall. Det skal sies at jeg hadde salat til middagen i dag, og middagen bestod av kyllingfilet, så det kunne jo vært verre. (Det skal også sies at når jeg sier "salat" så mener jeg salat i ordets bokstavelige mening; salatblader med litt grønnsaker i (i dag var det agurk). Ingen dressing eller olje eller noe slikt, for det synes jeg rett og slett smaker pyton. Så når jeg snakker om salat, mener jeg ikke en sånn bolle hvor halvparten består av dressing, pasta og ost, altså. Skal det være, så skal det pinadø være.)

Tre treningsdager på rad nå, og jeg klokker til med yoga igjen i morgen. Klarer jeg å komme meg opp i skulderstående igjen? Og i så fall; hvor lenge? Følg med videre! Dette blir spennende, dere!

Kommentarer

  1. På salatfronten er min favoritt paprika og agurk og ikke noe mer. Det knaser så deilig sprøtt og er så saftig. :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…