Sterk og sterkere
Styrke & Core med Super-Sissel har så absolutt blitt en rutine nå. Jeg gruegleder meg til disse onsdagene, hvor jeg stadig prøver å legge på litt mer tyngde på vektene jeg bruker. Det ble ikke all verden i dag heller (kurven har stabilisert seg veldig etter at jeg nådde opp til det nivået jeg har vært for pysete til å legge meg på tidligere), men jeg tok da 35 kg på knebøy. Samtidig reduserte jeg vekten litt på roing, for at ikke armene skulle ramle av. For ryggens del kunne jeg nok tatt mer, for ryggen min er egentlig ganske sterk, men armene er svakere, og når det er bicepsene som skal prestere rett etter roingen, er det best å ikke slite meg fullstendig ut på den.
Jeg klamrer meg desperat til manualene på 8 kg, selv om jeg kjenner at jeg sliter på, nettopp, bicepsene. Jeg må ta i med en smule fart for å få dem opp, og mot slutten av hvert sett holder jeg nesten på å gi opp. Nesten. Jeg gjør det ikke. Jeg biter tennene sammen, bokstavelig talt, mens jeg skjærer stygge grimaser og blir rød i ansiktet. Super-Sissel smiler fornøyd når hun går forbi. Jeg tenker at etter hvert må det vel bli litt lettere.
De 40 minuttene med intens styrketrening fikk både prolog og epilog i dag. Først var jeg flink og kom tidlig, slik at jeg kunne varme opp i et kvarter på elipsemaskin. Etter timen ble jeg værende igjen for et kvarter med uttøying, og det kvarteret der tror jeg gjør mye for hvordan jeg føler meg når jeg går ut derfra etterpå. Det bidrar kanskje også til at jeg ikke blir komplett invalid i morgen.
Jeg er kjempefornøyd, altså. Det verker etter styrketreningen, men enda mer etter balletten i går, av alle ting. Jeg har blitt såpass sprø at jeg virkelig elsker når det gjør vondt etter trening. Det er sånn cirka den beste følelsen i verden. Jeg ligger på sofaen om kvelden og akker og oier meg hver gang jeg snur litt på meg, hele tiden med et smil om munnen, og jeg føler meg sprek og flink. Det gjør virkelig mirakler for selvfølelsen. Så får det bare være at jeg snek til meg en SoHo-sjokolade i dag (SoHo er tilbake, folkens! Jippi! Uhm, jeg mener ... æsj, denslags spiser man jo ikke. Kremt). En uke med snopforbud var visst for mye forlangt, i alle fall denne uken. Vi prøver igjen neste uke, og i mellomtiden skal jeg prøve å begrense inntaket til kun helgen, i alle fall. Det skal sies at jeg hadde salat til middagen i dag, og middagen bestod av kyllingfilet, så det kunne jo vært verre. (Det skal også sies at når jeg sier "salat" så mener jeg salat i ordets bokstavelige mening; salatblader med litt grønnsaker i (i dag var det agurk). Ingen dressing eller olje eller noe slikt, for det synes jeg rett og slett smaker pyton. Så når jeg snakker om salat, mener jeg ikke en sånn bolle hvor halvparten består av dressing, pasta og ost, altså. Skal det være, så skal det pinadø være.)
Tre treningsdager på rad nå, og jeg klokker til med yoga igjen i morgen. Klarer jeg å komme meg opp i skulderstående igjen? Og i så fall; hvor lenge? Følg med videre! Dette blir spennende, dere!
Jeg klamrer meg desperat til manualene på 8 kg, selv om jeg kjenner at jeg sliter på, nettopp, bicepsene. Jeg må ta i med en smule fart for å få dem opp, og mot slutten av hvert sett holder jeg nesten på å gi opp. Nesten. Jeg gjør det ikke. Jeg biter tennene sammen, bokstavelig talt, mens jeg skjærer stygge grimaser og blir rød i ansiktet. Super-Sissel smiler fornøyd når hun går forbi. Jeg tenker at etter hvert må det vel bli litt lettere.
De 40 minuttene med intens styrketrening fikk både prolog og epilog i dag. Først var jeg flink og kom tidlig, slik at jeg kunne varme opp i et kvarter på elipsemaskin. Etter timen ble jeg værende igjen for et kvarter med uttøying, og det kvarteret der tror jeg gjør mye for hvordan jeg føler meg når jeg går ut derfra etterpå. Det bidrar kanskje også til at jeg ikke blir komplett invalid i morgen.
Jeg er kjempefornøyd, altså. Det verker etter styrketreningen, men enda mer etter balletten i går, av alle ting. Jeg har blitt såpass sprø at jeg virkelig elsker når det gjør vondt etter trening. Det er sånn cirka den beste følelsen i verden. Jeg ligger på sofaen om kvelden og akker og oier meg hver gang jeg snur litt på meg, hele tiden med et smil om munnen, og jeg føler meg sprek og flink. Det gjør virkelig mirakler for selvfølelsen. Så får det bare være at jeg snek til meg en SoHo-sjokolade i dag (SoHo er tilbake, folkens! Jippi! Uhm, jeg mener ... æsj, denslags spiser man jo ikke. Kremt). En uke med snopforbud var visst for mye forlangt, i alle fall denne uken. Vi prøver igjen neste uke, og i mellomtiden skal jeg prøve å begrense inntaket til kun helgen, i alle fall. Det skal sies at jeg hadde salat til middagen i dag, og middagen bestod av kyllingfilet, så det kunne jo vært verre. (Det skal også sies at når jeg sier "salat" så mener jeg salat i ordets bokstavelige mening; salatblader med litt grønnsaker i (i dag var det agurk). Ingen dressing eller olje eller noe slikt, for det synes jeg rett og slett smaker pyton. Så når jeg snakker om salat, mener jeg ikke en sånn bolle hvor halvparten består av dressing, pasta og ost, altså. Skal det være, så skal det pinadø være.)
Tre treningsdager på rad nå, og jeg klokker til med yoga igjen i morgen. Klarer jeg å komme meg opp i skulderstående igjen? Og i så fall; hvor lenge? Følg med videre! Dette blir spennende, dere!
På salatfronten er min favoritt paprika og agurk og ikke noe mer. Det knaser så deilig sprøtt og er så saftig. :-)
SvarSlett