Pestsprederen
Hei bloggen! Neida, jeg er ikke død, og jeg har ikke ligget på latsiden, selv om jeg sikkert burde gjort det. Jeg har nemlig pest. OK, det er ikke egentlig pest, det er egentlig bare startfasen på en forkjølelse som nå har ligget i denne startfasen i flere uker, men den blir altså ikke bedre, og jeg hoster og surkler meg gjennom dag etter dag.
Derfor hadde det kanskje vært lurere av meg å holde meg hjemme og i ro, slik at jeg a) ikke sprer pesten min videre, og b) får muligheten til å slappe av og kanskje på sikt bli bedre.
Men vi vet jo alle at jeg ikke er lur.
Derfor dro jeg på spinning på mandag. Halleluja! Endelig en mandag hvor jeg ikke skulle jobbe kveldsvakt! Det hadde vært hele fire uker siden sist, og jeg gledet meg vilt og hemningsløst. Jeg troppet opp på Colosseum med et smil om munnen og noe som føltes som et traktorlass slim i halsen, og ikke minst skyhøye forventninger - både til timen og til meg selv. Sykdom schmykdom, dette hadde jeg ventet lenge på! Både jeg og Kjekke-Jonas svarte til disse forventningene, for vi var begge veldig flinke. Samtidig fikk jeg en sneak peak på høstens nye teknologiske eventyr i spinningsalen, og det var riktig så spennende. Opplegget går ut på at man kan kjøpe pulsbelte som registreres opp mot datasystemet deres, slik at alle kan følge med på pulsen sin på storskjerm. Festlig konsept! Jeg får nok ikke råd til å investere i et slikt fancy pulsbelte, i alle fall ikke med det første, men tanken er tøff. Enn så lenge er jeg fortsatt veldig fornøyd med min fine Clara.
På tirsdag fikk jeg endelig brutt ballettforbannelsen. Etter å ha vært gira og nysgjerrig på denne timen i godt og vel en måned, men aldri fått det til å klaffe (enten har jeg jobbet kveldsvakt, eller så har timen blitt avlyst), så var det på høy tid at jeg fikk prøvd meg på denne. Jeg var utrolig spent på hvordan det egentlig kom til å bli. Skulle det faktisk være skikkelig ballett, eller mer "treningsballett"? Jeg håpet på det første, og var derfor kjempefornøyd da det var akkurat det vi fikk. Instruktøren, en skikkelig dyktig og pedagogisk fyr, viste oss grunnleggende trinn og posisjoner, før vi til slutt prøvde oss på en liten koreografi. Min største nemesis, Hopping, ble naturligvis en stor del av timen, men det var akseptabelt. Det var jo ballett, og jeg følte meg elegant selv om jeg sikkert var alt annet enn akkurat det. Etter at timen var over fikk jeg imidlertid kompliment for mine strake ben og spisse tær, så helt på bærtur var jeg visst ikke. Kort fortalt; jeg storkoste meg, og gleder meg masse til neste gang! Ballett var suverent, altså.
Onsdag kom, og det var på tide å vedlikeholde min etablerte rutine med Styrke & Core. Igjen, som forrige uke, tenkte jeg at det sikkert var greit å ta det litt rolig av hensyn til helsa. Igjen, som sist, gønna jeg på med en liten oppgradering; opp til 35 kg på knebøy denne gangen. Men nå begynner jeg virkelig å kjenne det, så det spørs om det ble siste oppgradering på en stund.
Jeg ga meg ikke med onsdag, og dro derfor tilbake til yoga dagen derpå. Kjempegira og med magen full av svømmende gledeseier etter forrige ukes store braksuksess med skulderstående posisjon. Derfor var det jo litt nedtur at jeg ikke var like flink denne gangen. Jeg kom meg bare såvidt opp med begge beina, og ikke klarte jeg å holde dem der så mange sekunder av gangen, heller. Kan jeg skylde på forkjølelsen? Jeg skylder på forkjølelsen, og håper på forbedret prestasjon til neste gang.
Fredag unnet jeg meg hviledag, men på lørdag var det tilbake til spinningsalen på Colosseum. Det var smertefullt å stå opp tidlig for å dra hjemmefra litt over halv ti om morgenen, men for Jan Tore er det verdt det. Jeg var tydeligvis preget av å være en smule dehydrert etter å ha vært alt for dårlig til å drikke vann både dagen før og på morgenen, for pulsen min var helt sinnssyk. Den hoppet fra 70% til 115% i løpet av sekunder hver gang jeg vekslet mellom å sitte og å stå, og jeg følte meg en anelse småkvalm. Dask på lanken, Vero, du vet da bedre enn dette. Neste gang er du flink pike og drikker vannet ditt! Nemlig.
Det ble altså en ukesoppsummering denne gangen. Det var jo ikke egentlig planen i utgangspunktet, men sånn blir det når ukedagene bare flyr avgårde. Jeg satser på at mine fire(?) lojale fans og følgere har overlevd forsinkelsen. Jeg prøver å være flinkere neste uke, samtidig som jeg prøver å ha litt mindre pest. (I dag hostet jeg faktisk opp slim med litt blod i, og det var egentlig ganske ekkelt, men jeg er jo herdet som sykepleier, så det var aller mest bare fascinerende.)
Til slutt, litt statistikk:
Antall treningsdager denne uka: 5
Prosent av stolthet over egen innsats: 80%
Antall treningsdager med sykdom: 5
Nye timer oppdaget: 1
Antall treningsdager jeg har lurt/presset/lokket/bestukket noen andre til å bli med: 3
Antall treningsdager jeg har vært idiot: 1
Antall ganger jeg har fått ros av instruktør: 2
Antall treningsdager jeg har angret på: 0
Antall ganger jeg har spist noe jeg ikke burde: 7
Antall ganger jeg har hatt lyst til å spise noe jeg ikke burde: Cirka 1000
Derfor hadde det kanskje vært lurere av meg å holde meg hjemme og i ro, slik at jeg a) ikke sprer pesten min videre, og b) får muligheten til å slappe av og kanskje på sikt bli bedre.
Men vi vet jo alle at jeg ikke er lur.
Derfor dro jeg på spinning på mandag. Halleluja! Endelig en mandag hvor jeg ikke skulle jobbe kveldsvakt! Det hadde vært hele fire uker siden sist, og jeg gledet meg vilt og hemningsløst. Jeg troppet opp på Colosseum med et smil om munnen og noe som føltes som et traktorlass slim i halsen, og ikke minst skyhøye forventninger - både til timen og til meg selv. Sykdom schmykdom, dette hadde jeg ventet lenge på! Både jeg og Kjekke-Jonas svarte til disse forventningene, for vi var begge veldig flinke. Samtidig fikk jeg en sneak peak på høstens nye teknologiske eventyr i spinningsalen, og det var riktig så spennende. Opplegget går ut på at man kan kjøpe pulsbelte som registreres opp mot datasystemet deres, slik at alle kan følge med på pulsen sin på storskjerm. Festlig konsept! Jeg får nok ikke råd til å investere i et slikt fancy pulsbelte, i alle fall ikke med det første, men tanken er tøff. Enn så lenge er jeg fortsatt veldig fornøyd med min fine Clara.
På tirsdag fikk jeg endelig brutt ballettforbannelsen. Etter å ha vært gira og nysgjerrig på denne timen i godt og vel en måned, men aldri fått det til å klaffe (enten har jeg jobbet kveldsvakt, eller så har timen blitt avlyst), så var det på høy tid at jeg fikk prøvd meg på denne. Jeg var utrolig spent på hvordan det egentlig kom til å bli. Skulle det faktisk være skikkelig ballett, eller mer "treningsballett"? Jeg håpet på det første, og var derfor kjempefornøyd da det var akkurat det vi fikk. Instruktøren, en skikkelig dyktig og pedagogisk fyr, viste oss grunnleggende trinn og posisjoner, før vi til slutt prøvde oss på en liten koreografi. Min største nemesis, Hopping, ble naturligvis en stor del av timen, men det var akseptabelt. Det var jo ballett, og jeg følte meg elegant selv om jeg sikkert var alt annet enn akkurat det. Etter at timen var over fikk jeg imidlertid kompliment for mine strake ben og spisse tær, så helt på bærtur var jeg visst ikke. Kort fortalt; jeg storkoste meg, og gleder meg masse til neste gang! Ballett var suverent, altså.
Onsdag kom, og det var på tide å vedlikeholde min etablerte rutine med Styrke & Core. Igjen, som forrige uke, tenkte jeg at det sikkert var greit å ta det litt rolig av hensyn til helsa. Igjen, som sist, gønna jeg på med en liten oppgradering; opp til 35 kg på knebøy denne gangen. Men nå begynner jeg virkelig å kjenne det, så det spørs om det ble siste oppgradering på en stund.
Jeg ga meg ikke med onsdag, og dro derfor tilbake til yoga dagen derpå. Kjempegira og med magen full av svømmende gledeseier etter forrige ukes store braksuksess med skulderstående posisjon. Derfor var det jo litt nedtur at jeg ikke var like flink denne gangen. Jeg kom meg bare såvidt opp med begge beina, og ikke klarte jeg å holde dem der så mange sekunder av gangen, heller. Kan jeg skylde på forkjølelsen? Jeg skylder på forkjølelsen, og håper på forbedret prestasjon til neste gang.
Fredag unnet jeg meg hviledag, men på lørdag var det tilbake til spinningsalen på Colosseum. Det var smertefullt å stå opp tidlig for å dra hjemmefra litt over halv ti om morgenen, men for Jan Tore er det verdt det. Jeg var tydeligvis preget av å være en smule dehydrert etter å ha vært alt for dårlig til å drikke vann både dagen før og på morgenen, for pulsen min var helt sinnssyk. Den hoppet fra 70% til 115% i løpet av sekunder hver gang jeg vekslet mellom å sitte og å stå, og jeg følte meg en anelse småkvalm. Dask på lanken, Vero, du vet da bedre enn dette. Neste gang er du flink pike og drikker vannet ditt! Nemlig.
Det ble altså en ukesoppsummering denne gangen. Det var jo ikke egentlig planen i utgangspunktet, men sånn blir det når ukedagene bare flyr avgårde. Jeg satser på at mine fire(?) lojale fans og følgere har overlevd forsinkelsen. Jeg prøver å være flinkere neste uke, samtidig som jeg prøver å ha litt mindre pest. (I dag hostet jeg faktisk opp slim med litt blod i, og det var egentlig ganske ekkelt, men jeg er jo herdet som sykepleier, så det var aller mest bare fascinerende.)
Til slutt, litt statistikk:
Antall treningsdager denne uka: 5
Prosent av stolthet over egen innsats: 80%
Antall treningsdager med sykdom: 5
Nye timer oppdaget: 1
Antall treningsdager jeg har lurt/presset/lokket/bestukket noen andre til å bli med: 3
Antall treningsdager jeg har vært idiot: 1
Antall ganger jeg har fått ros av instruktør: 2
Antall treningsdager jeg har angret på: 0
Antall ganger jeg har spist noe jeg ikke burde: 7
Antall ganger jeg har hatt lyst til å spise noe jeg ikke burde: Cirka 1000
ah, jeg som begynte å bli bekymra! takk for hærlig oppdatering!
SvarSlettmen lytt til kroppenresultatene kommer lettest når man ikke er syk :-)
god bedring!
Du er helt sprø, og veldig sprek og utrolig imponerende. Heng i snuppa :-)
SvarSlett