Gå til hovedinnhold

Pestsprederen

Hei bloggen! Neida, jeg er ikke død, og jeg har ikke ligget på latsiden, selv om jeg sikkert burde gjort det. Jeg har nemlig pest. OK, det er ikke egentlig pest, det er egentlig bare startfasen på en forkjølelse som nå har ligget i denne startfasen i flere uker, men den blir altså ikke bedre, og jeg hoster og surkler meg gjennom dag etter dag.

Derfor hadde det kanskje vært lurere av meg å holde meg hjemme og i ro, slik at jeg a) ikke sprer pesten min videre, og b) får muligheten til å slappe av og kanskje på sikt bli bedre.

Men vi vet jo alle at jeg ikke er lur.

Derfor dro jeg på spinning på mandag. Halleluja! Endelig en mandag hvor jeg ikke skulle jobbe kveldsvakt! Det hadde vært hele fire uker siden sist, og jeg gledet meg vilt og hemningsløst. Jeg troppet opp på Colosseum med et smil om munnen og noe som føltes som et traktorlass slim i halsen, og ikke minst skyhøye forventninger - både til timen og til meg selv. Sykdom schmykdom, dette hadde jeg ventet lenge på! Både jeg og Kjekke-Jonas svarte til disse forventningene, for vi var begge veldig flinke. Samtidig fikk jeg en sneak peak på høstens nye teknologiske eventyr i spinningsalen, og det var riktig så spennende. Opplegget går ut på at man kan kjøpe pulsbelte som registreres opp mot datasystemet deres, slik at alle kan følge med på pulsen sin på storskjerm. Festlig konsept! Jeg får nok ikke råd til å investere i et slikt fancy pulsbelte, i alle fall ikke med det første, men tanken er tøff. Enn så lenge er jeg fortsatt veldig fornøyd med min fine Clara.

På tirsdag fikk jeg endelig brutt ballettforbannelsen. Etter å ha vært gira og nysgjerrig på denne timen i godt og vel en måned, men aldri fått det til å klaffe (enten har jeg jobbet kveldsvakt, eller så har timen blitt avlyst), så var det på høy tid at jeg fikk prøvd meg på denne. Jeg var utrolig spent på hvordan det egentlig kom til å bli. Skulle det faktisk være skikkelig ballett, eller mer "treningsballett"? Jeg håpet på det første, og var derfor kjempefornøyd da det var akkurat det vi fikk. Instruktøren, en skikkelig dyktig og pedagogisk fyr, viste oss grunnleggende trinn og posisjoner, før vi til slutt prøvde oss på en liten koreografi. Min største nemesis, Hopping, ble naturligvis en stor del av timen, men det var akseptabelt. Det var jo ballett, og jeg følte meg elegant selv om jeg sikkert var alt annet enn akkurat det. Etter at timen var over fikk jeg imidlertid kompliment for mine strake ben og spisse tær, så helt på bærtur var jeg visst ikke. Kort fortalt; jeg storkoste meg, og gleder meg masse til neste gang! Ballett var suverent, altså.

Onsdag kom, og det var på tide å vedlikeholde min etablerte rutine med Styrke & Core. Igjen, som forrige uke, tenkte jeg at det sikkert var greit å ta det litt rolig av hensyn til helsa. Igjen, som sist, gønna jeg på med en liten oppgradering; opp til 35 kg på knebøy denne gangen. Men nå begynner jeg virkelig å kjenne det, så det spørs om det ble siste oppgradering på en stund.

Jeg ga meg ikke med onsdag, og dro derfor tilbake til yoga dagen derpå. Kjempegira og med magen full av svømmende gledeseier etter forrige ukes store braksuksess med skulderstående posisjon. Derfor var det jo litt nedtur at jeg ikke var like flink denne gangen. Jeg kom meg bare såvidt opp med begge beina, og ikke klarte jeg å holde dem der så mange sekunder av gangen, heller. Kan jeg skylde på forkjølelsen? Jeg skylder på forkjølelsen, og håper på forbedret prestasjon til neste gang.

Fredag unnet jeg meg hviledag, men på lørdag var det tilbake til spinningsalen på Colosseum. Det var smertefullt å stå opp tidlig for å dra hjemmefra litt over halv ti om morgenen, men for Jan Tore er det verdt det. Jeg var tydeligvis preget av å være en smule dehydrert etter å ha vært alt for dårlig til å drikke vann både dagen før og på morgenen, for pulsen min var helt sinnssyk. Den hoppet fra 70% til 115% i løpet av sekunder hver gang jeg vekslet mellom å sitte og å stå, og jeg følte meg en anelse småkvalm. Dask på lanken, Vero, du vet da bedre enn dette. Neste gang er du flink pike og drikker vannet ditt! Nemlig.

Det ble altså en ukesoppsummering denne gangen. Det var jo ikke egentlig planen i utgangspunktet, men sånn blir det når ukedagene bare flyr avgårde. Jeg satser på at mine fire(?) lojale fans og følgere har overlevd forsinkelsen. Jeg prøver å være flinkere neste uke, samtidig som jeg prøver å ha litt mindre pest. (I dag hostet jeg faktisk opp slim med litt blod i, og det var egentlig ganske ekkelt, men jeg er jo herdet som sykepleier, så det var aller mest bare fascinerende.)

Til slutt, litt statistikk:

Antall treningsdager denne uka: 5
Prosent av stolthet over egen innsats: 80%
Antall treningsdager med sykdom: 5
Nye timer oppdaget: 1
Antall treningsdager jeg har lurt/presset/lokket/bestukket noen andre til å bli med: 3
Antall treningsdager jeg har vært idiot: 1
Antall ganger jeg har fått ros av instruktør: 2
Antall treningsdager jeg har angret på: 0
Antall ganger jeg har spist noe jeg ikke burde: 7
Antall ganger jeg har hatt lyst til å spise noe jeg ikke burde: Cirka 1000


Kommentarer

  1. ah, jeg som begynte å bli bekymra! takk for hærlig oppdatering!
    men lytt til kroppenresultatene kommer lettest når man ikke er syk :-)

    god bedring!

    SvarSlett
  2. Du er helt sprø, og veldig sprek og utrolig imponerende. Heng i snuppa :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…