Slutt på kosetreninga

Fire dager tok det før jeg ble et fungerende menneske igjen og kunne gjenoppta en skikkelig treningsøkt. Faktisk. Fire hele dager. Sinnssykt.

Derfor var det snasent å kunne returnere til Colosseum i dag, for en time med utholdende styrketrening, igjen i regi av Super-Sissel. Joda, det gjorde fremdeles vondt hver gang jeg tok knebøy og utfall, men ellers kom jeg meg gjennom øvelsene uten større traumer. Jeg svettet imidlertid som en gris, kanskje til og med mer, ettersom jeg ikke egentlig vet hvor mye griser svetter. Men det rant. Jeg tror ikke jeg har svettet så mye på spinning engang. Det skulle vel egentlig bare mangle, for jeg tok i til jeg ikke klarte mer. Jeg skar grimaser. Jeg hadde SÅ lyst til å fjerne litt vekt fra stanga da jeg var litt over halvveis gjennom repetisjonene på opptil flere øvelser, og på noen av dem gjorde jeg det (benkpress, stående roing), mens på andre gjorde jeg det ikke (biceps). Da jeg ikke gjorde det, men bet tenna sammen og drylte på videre, følte jeg meg tøff. Tøffere enn tøff. Übertøff, faktisk. Så sank jeg sammen i smertegråt og lurte på hvem i alle dager det var jeg prøvde å imponere. Svaret: Meg selv, mest. Og det var ikke så mye "imponere," som "bevise," når alt kom til alt. Jeg måtte bevise for meg selv at jeg kunne presse på litt ekstra - og det kunne jeg visst. Bare ikke hele tiden.

Jeg har dermed verdens beste samvittighet etter denne styrkeøkten, akkurat som jeg hadde på mandag. Forhåpentligvis vil jeg ikke trenge fire nye dager til restitusjon etter dette. Jeg håper å komme meg på spinning i morgen tidlig, ettersom det er lørdag, men jeg er realistisk nok til å skjønne at det kanskje ikke skjer. Dels på grunn av potensiell kommende stølhet, men vel så mye fordi naboene mine holdt meg våken veldig sent/tidlig i går natt, slik at døgnrytmen min er fullstendig skrudd. Når man ikke sovner før i 5:30-tiden om morgenen, da sover man til 14:30 neste dag. Når man sover til 14:30 blir det vanskelig å sovne til rimelig tid neste kveld, og da blir det tilsvarende vanskelig å stå opp klokken 9 morgenen etter. Drittnaboer. De fortjente hver eneste dl av det vannet jeg helte ned på dem der de stod og kauket. Neste gang ringer jeg politiet og varsler om husbråk.

Forøvrig må jeg legge til at jeg dro på den joggeturen i går kveld, som jeg tenkte på. Den kom sent, men godt. Det ble en halvtime rundt omkring i Gamle Oslo, med en motiverende spilleliste på øret og RunKeeper som jevnlig fortalte hvor lenge  jeg hadde løpt (vel, "løpt"), hvor langt og hvilken gjennomsnittsfart jeg holdt (jeg skal ikke melde meg på OL med det første, for å si det sånn). Men for pokker så flink jeg følte meg da jeg rundet av foran inngangen min etterpå, og deretter tok trappene de fire etasjene opp i stedet for heisen. Ikke verst for en støl pingvin.

Jeg skjønner nå at jeg tidligere hadde ALT for høye forventninger til min første treningsuke etter ferien, men jeg tok heldigvis hintet rimelig fort og justerte deretter. Med hardcore styrke på mandag og onsdag, og litt lett kondisjonstrening i mellom, så er jeg egentlig fornøyd, jeg. Og det skal jeg fortsette å være, selv om jeg ikke kommer meg på spinning i morgen tidlig. Det kommer tross alt flere lørdager.