Gå til hovedinnhold

Slutt på kosetreninga

Fire dager tok det før jeg ble et fungerende menneske igjen og kunne gjenoppta en skikkelig treningsøkt. Faktisk. Fire hele dager. Sinnssykt.

Derfor var det snasent å kunne returnere til Colosseum i dag, for en time med utholdende styrketrening, igjen i regi av Super-Sissel. Joda, det gjorde fremdeles vondt hver gang jeg tok knebøy og utfall, men ellers kom jeg meg gjennom øvelsene uten større traumer. Jeg svettet imidlertid som en gris, kanskje til og med mer, ettersom jeg ikke egentlig vet hvor mye griser svetter. Men det rant. Jeg tror ikke jeg har svettet så mye på spinning engang. Det skulle vel egentlig bare mangle, for jeg tok i til jeg ikke klarte mer. Jeg skar grimaser. Jeg hadde SÅ lyst til å fjerne litt vekt fra stanga da jeg var litt over halvveis gjennom repetisjonene på opptil flere øvelser, og på noen av dem gjorde jeg det (benkpress, stående roing), mens på andre gjorde jeg det ikke (biceps). Da jeg ikke gjorde det, men bet tenna sammen og drylte på videre, følte jeg meg tøff. Tøffere enn tøff. Übertøff, faktisk. Så sank jeg sammen i smertegråt og lurte på hvem i alle dager det var jeg prøvde å imponere. Svaret: Meg selv, mest. Og det var ikke så mye "imponere," som "bevise," når alt kom til alt. Jeg måtte bevise for meg selv at jeg kunne presse på litt ekstra - og det kunne jeg visst. Bare ikke hele tiden.

Jeg har dermed verdens beste samvittighet etter denne styrkeøkten, akkurat som jeg hadde på mandag. Forhåpentligvis vil jeg ikke trenge fire nye dager til restitusjon etter dette. Jeg håper å komme meg på spinning i morgen tidlig, ettersom det er lørdag, men jeg er realistisk nok til å skjønne at det kanskje ikke skjer. Dels på grunn av potensiell kommende stølhet, men vel så mye fordi naboene mine holdt meg våken veldig sent/tidlig i går natt, slik at døgnrytmen min er fullstendig skrudd. Når man ikke sovner før i 5:30-tiden om morgenen, da sover man til 14:30 neste dag. Når man sover til 14:30 blir det vanskelig å sovne til rimelig tid neste kveld, og da blir det tilsvarende vanskelig å stå opp klokken 9 morgenen etter. Drittnaboer. De fortjente hver eneste dl av det vannet jeg helte ned på dem der de stod og kauket. Neste gang ringer jeg politiet og varsler om husbråk.

Forøvrig må jeg legge til at jeg dro på den joggeturen i går kveld, som jeg tenkte på. Den kom sent, men godt. Det ble en halvtime rundt omkring i Gamle Oslo, med en motiverende spilleliste på øret og RunKeeper som jevnlig fortalte hvor lenge  jeg hadde løpt (vel, "løpt"), hvor langt og hvilken gjennomsnittsfart jeg holdt (jeg skal ikke melde meg på OL med det første, for å si det sånn). Men for pokker så flink jeg følte meg da jeg rundet av foran inngangen min etterpå, og deretter tok trappene de fire etasjene opp i stedet for heisen. Ikke verst for en støl pingvin.

Jeg skjønner nå at jeg tidligere hadde ALT for høye forventninger til min første treningsuke etter ferien, men jeg tok heldigvis hintet rimelig fort og justerte deretter. Med hardcore styrke på mandag og onsdag, og litt lett kondisjonstrening i mellom, så er jeg egentlig fornøyd, jeg. Og det skal jeg fortsette å være, selv om jeg ikke kommer meg på spinning i morgen tidlig. Det kommer tross alt flere lørdager.

Kommentarer

  1. Veldig fornøyd over å høre helle-vann-på-bråkenaboer-episoden :-D
    Go Vero!

    SvarSlett
  2. Heia tøffe-Vero!

    Både fordi du helte vann på naboene, og for at du ahr klart å kjøre på så hardt på styrkeøktene!

    Jeg er enig, du er übertøff! Og kommr utvilsomt til å fortsette med det!

    SvarSlett
  3. Griser svetter faktisk ikke. Det er derfor de bader i gjørme, har jeg hørt - for å kjøle seg ned siden de ikke har andre måter å gjøre det på.

    Go Vero!

    - Anneke

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…