Uke 46 og jeg shaper up
Shape Up var navnet på timen jeg skulle prøve meg på i dag. Jeg har begynt å åpne meg for flere timer på Storo, ettersom det er så mye nærmere hjemme, og da må jeg følgelig forsøke noe nytt nå og da.
Det var en 60-minutters time med ulike styrkeøvelser. Et nokså enkelt opplegg, egentlig: Fire bolker med 3-4 øvelser i hver bolk, som vi gikk gjennom tre ganger hver. Noen av dem klarte jeg å karre meg gjennom på en grei måte (kjekt å selv kunne velge hvor tunge vekter man bruker) mens andre var litt verre og krevde ... kreative løsninger (utfordrende å ikke selv kunne velge hvor tung kropp man har - i alle fall ikke på kort sikt).
Alt i alt var det greit nok. Ikke helt "hurra dette var kjempekult og jeg gleder meg til neste gang," men det blir nok en neste gang, for det var god trening, og det var bare ca halvparten av tiden jeg hadde lyst til å dø. Musikken var tidvis litt kjedelig og repetitiv, men instruktøren var motiverende og optimistisk. "Kom igjen, dette klarer dere!" ropte hun på et tidspunkt hvor vi skulle gjøre Mountain climbers på sånne små sklimatter, og jeg bare: "LOL aldri" før jeg gjorde noen egne mageøvelser i stedet. Joda, man skal utfordre seg selv, men man må også lære å krype før man kan løpe.
Min versjon av burpees var heller kanskje ikke helt det instruktøren hadde forventet. Mine "burpees" bestod stort sett av å legge meg ned på magen, gjøre en pushup-lignende greie, sukke tungt og lidende, reise meg opp igjen og strekke armene i været. Gjenta 3-4 ganger, til de 40 sekundene vi skulle holde på med øvelsen var over. Imponerende, sant? Jajamennsann.
Til tross for kreative løsninger (en klok yoga-instruktør har lært meg å ikke kalle det "juks," men jeg er usikker på om det kanskje bare gjelder for yoga) tror jeg det ble en grei treningsøkt, og jeg var fornøyd med meg selv da det var overstått. Det er alltid en god følelse, det å ha fullført en treningsøkt. Jeg angrer aldri. Det er den følelsen jeg prøver å bevare, så jeg kan minne meg selv på den hver gang jeg vurderer å droppe trening. For det skjer oftere enn jeg liker å innrømme. Heldigvis skjedde det ikke i dag.
Det var en 60-minutters time med ulike styrkeøvelser. Et nokså enkelt opplegg, egentlig: Fire bolker med 3-4 øvelser i hver bolk, som vi gikk gjennom tre ganger hver. Noen av dem klarte jeg å karre meg gjennom på en grei måte (kjekt å selv kunne velge hvor tunge vekter man bruker) mens andre var litt verre og krevde ... kreative løsninger (utfordrende å ikke selv kunne velge hvor tung kropp man har - i alle fall ikke på kort sikt).
Alt i alt var det greit nok. Ikke helt "hurra dette var kjempekult og jeg gleder meg til neste gang," men det blir nok en neste gang, for det var god trening, og det var bare ca halvparten av tiden jeg hadde lyst til å dø. Musikken var tidvis litt kjedelig og repetitiv, men instruktøren var motiverende og optimistisk. "Kom igjen, dette klarer dere!" ropte hun på et tidspunkt hvor vi skulle gjøre Mountain climbers på sånne små sklimatter, og jeg bare: "LOL aldri" før jeg gjorde noen egne mageøvelser i stedet. Joda, man skal utfordre seg selv, men man må også lære å krype før man kan løpe.
Min versjon av burpees var heller kanskje ikke helt det instruktøren hadde forventet. Mine "burpees" bestod stort sett av å legge meg ned på magen, gjøre en pushup-lignende greie, sukke tungt og lidende, reise meg opp igjen og strekke armene i været. Gjenta 3-4 ganger, til de 40 sekundene vi skulle holde på med øvelsen var over. Imponerende, sant? Jajamennsann.
Til tross for kreative løsninger (en klok yoga-instruktør har lært meg å ikke kalle det "juks," men jeg er usikker på om det kanskje bare gjelder for yoga) tror jeg det ble en grei treningsøkt, og jeg var fornøyd med meg selv da det var overstått. Det er alltid en god følelse, det å ha fullført en treningsøkt. Jeg angrer aldri. Det er den følelsen jeg prøver å bevare, så jeg kan minne meg selv på den hver gang jeg vurderer å droppe trening. For det skjer oftere enn jeg liker å innrømme. Heldigvis skjedde det ikke i dag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar