Uke 42 og jeg er tilbake

September utviklet seg til å by på et par utfordringer, og disse vedvarte litt ut i oktober også. Dessverre. Rundt midten av forrige måned fikk jeg tidenes forkjølelse, og var hjemme fra jobb i fire dager. Uken etter klarte jeg å komme meg opp og ut, men jeg var på ingen måte frisk, og arbeidsdagene der tok så godt som alt jeg hadde av både overskudd, underskudd og livsvilje. Midt oppi det hele skulle jeg samtidig pakke ned alle mine eiendeler og organisere flytting på septembers siste søndag. Jeg trenger vel neppe påpeke at sykdom + flytting + jobb + studier(!) = ingen trening.

Forkjølelsen har hjemsøkt meg fram til denne uken, med mye slimete, surklete hals, hoste, snufsing og snørring, og generelt lite energi. Etter at selve flyttingen var overstått, gjenstod fremdeles mye arbeid i forbindelse med denne; mye skulle pakkes ut, organiseres og møbleres, i tillegg til kjøp av en del nye ting som er nødvendig i vår nye husholdning. Elementære ting som sofa, vaskemaskin, spisebord og stoler har vært noe av det som måtte kjøpes, fraktes, monters og bygges, og jeg har hatt lite av den nødvendige hvilen man trenger for å komme seg etter sykdom. Å bli frisk har derfor vært en særdeles lang prosess.

Men i går kom dagen. Jeg har nok en gang investert i PT-timer på Elixia, og sesongens første time var avtalt til i går, etter jobb. Det er over tre måneder siden forrige PT-time, og nesten en måned siden forrige treningsøkt overhodet, så jeg var forberedt på at dette kom til å bli smertefullt.

Jeg har aldri hatt mer rett i hele mitt liv.

Ingen nøling, ingen unnskyldning, ingen nåde. Rett til vektstanga med knebøy og markløft. I det minste slapp jeg unna med lettere vekter, ettersom det var så lenge siden sist, jeg fremdeles ikke er 100% etter forkjølelsen (pusten er ikke helt på plass ennå, og jeg hosten vedvarer), og knærne har begynt å gjøre litt vondt. Men det ble 30 kg på hver av disse, i tillegg til pushups, 8 kg på triceps, styrke til skuldrene, og noen runder med brutale crunches. Jeg fikk kramper i lårmusklene ved 2. sett av knebøy, og kramper i magemusklene etter første runde med crunching. Ha miskunn! Dette føltes rett og slett som å begynne helt fra scratch, og det er vel kanskje det jeg egentlig gjør, etter så lang tid. Jeg fortjener å lide.

Smertene under treningen er imidlertid ingenting sammenlignet med smertene jeg har i dag.  Spesielt skuldrene, magemusklene og lårmusklene torturerer meg. Det er vondt å sitte ned, vondt å reise meg opp, vondt å gå, vondt å stå. I går kveld, etter at jeg var kommet i seng, var det til og med vondt å ligge. Jeg bare lå i sengen og kjente på hvordan lårmusklene verket, gråt og klynket. Det var episk.

Til tross for disse smertene er jeg veldig fornøyd. Jeg er i gang igjen, og jeg har begynt å legge planer for framtidige økter. Jeg har noen til å pushe meg igjen, og det er fantastisk. I tillegg begynner leiligheten å komme i orden, alle Ikea-møblene er skrudd sammen og montert, og over halvparten av eskene er pakket ut. Det begynner å ligne et ordentlig hjem. Jeg begynner å føle meg som et ordentlig menneske igjen.

Ønsker alle en riktig god helg, med eller uten trening. I morgen formiddag er intensjonen å teste ut en ny spinningtime som heter Rock the Bike - forutsatt at jeg klarer å bevege meg i det hele tatt. Det blir spennende saker!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening