Uke 29 blir kanskje min død

Det går dessverre ikke så bra med muskelbetennelsen. Jeg får rett og slett ikke nok hvile, verken på jobb eller mellom vaktene mine. Hver dag er en debatt med meg selv om jeg skal kaste inn håndkleet og bestille ny legetime for å få sykmelding, om jeg skal bruke noen egenmeldingsdager eller om jeg skal bite tenna sammen og holde ut slik at mine kolleger skal slippe å jobbe seg ihjel på grunn av mitt fravær. Valget har falt på det siste, men jeg vet ikke hvor mye lenger det vil kunne fungere. Jeg prøver så godt jeg kan, og håper styrketreningen kan hjelpe meg til å stå i det.

Etter dagens dagvakt på jobb, dro jeg dermed til Elixia igjen, for å bli bittelitt sterkere. Der våget jeg ikke å legge på noe mer vekt enn jeg hadde sist, men jeg var mer enn fornøyd nok med å bare klare å gjenta fredagens heroiske innsats, gitt den stadig mer verkende skulderen. Fremdeles 60 kg på knebøy og 62,5 kg på markløft, altså. Det er ikke noe å være misfornøyd med, akkurat.

Jeg føler ikke at jeg får trent så veldig mye nå for tiden, når det er sommerprogram og gruppetimer er så reduserte. Derfor prøver jeg å være mer forsiktig med hva jeg spiser, og det ser ut til å funke sånn tålelig greit. Jeg har i alle fall fortsatt å gå ned i vekt, og er nå faktisk forbi den berømte 10-kilos milepælen. Nå jobber jeg meg derfor sakte men sikkert mot neste 5-tall, hvilket jeg burde klare å nå innen 5 uker hvis jeg fortsetter å spise like fornuftig som jeg har gjort i det siste (ifølge MyFitnessPal). Det er et ganske stort "hvis," men vi prøver! :)

Jeg gleder meg masse til trening i morgen. Da får jeg endelig Yin yoga med favorittinstruktøren igjen, og er det noe jeg tror kroppen min virkelig kunne ha godt av nå, så er det yin yoga. Timen starter litt over en time etter at jeg er ferdig på jobb, så jeg håper å få tid til noen intervaller på tredemøllen først. Vi får se hva det blir til.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening