Uke 25 blir effektiv
Igjen sitter jeg her og er forfjamset over hvor jeg har fått all denne energien fra. Er det sommeren? Er det lyset? Er det treningen? Er det vektnedgangen? Er det helt tilfeldig? Og ikke minst: Hvor lenge vil det vare? For er det noe jeg har lært om depresjonen min, så er det at energi kan forsvinne like fort og uforklarlig som den kom, så her gjelder det å smi mens jernet er varmt.
Om en uke har jeg bursdag, tilfeldigvis på samme dag som jeg offisielt får samboer. I den anledning prøver jeg å rydde, sortere, organisere, reorganisere og kvitte meg med litt ting, sånn at det kan bli plass til noen av hans ting også. Etter å ha bodd alene i syv år er det fryktelig vanskelig. Leiligheten jeg har nå er allerede litt i minste laget for alt rælet jeg har, og nå skal jeg prøve å finne plass til enda mer. (Vi tenker å flytte i oktober, når vi finner noe større som vi liker.) Jeg har begynt med noen kasser med gamle ting som har stått ute i gangen min siden før jul - gamle ting som har vært oppbevart i kjelleren hos noen venner helt siden 2010 da jeg flyttet til England. Den kjelleren fikk etter hvert både fukt og rotter, og for å si det sånn: Det var ikke kjempegøy å gå gjennom innholdet der. Noe måtte dessverre kastes (jeg gråt noen tårer da jeg innså at min hardcover av Don Quijote fra mine litteraturstudier ved NTNU var umulig å redde), men det meste kunne berges etter noen omganger med en vaskeklut. Imidlertid innså jeg at det var mye der jeg ikke lenger trenger, eller vil prioritere plass til, så fra den gamle, skitne esken av søppel oppstod en ny eske: Loppis-esken. Nå er jo vårloppisene dessverre ferdige, men jeg satser på at det blir noen innsamlinger om et par måneder igjen.
Men det var en digresjon. Energi var det jeg snakket om, og hvordan jeg nå endelig har fått energi til å grave meg gjennom disse gamle kassene. Jeg har nå fått unna tre stykker, og har to igjen. Ikke verst. Så håper jeg at jeg vil fortsette å ha energi neste uke, så jeg får ryddet alt rotet i stua, skiftet på senga og vasket gulvene så alt er rent og pent til innflytting. (Kjøkkenet er, utrolig nok, i ganske fin stand.)
Alt dette husarbeidet er jo nesten som en treningsøkt i seg selv å regne, men likevel har jeg også vært på faktisk trening i dag, i tillegg til å komme i mål med mine 10k skritt. Dagens trening ble en time med zumba, som fikk pulsen opp ganske bra. Det mest negative med timen var at en av damene i salen hadde tatt et bad i parfyme før hun kom på trening, og min ekstremt sensitive nese og hals fikk nesten sammenbrudd. Jeg har aldri før vært så nære på å forlate en time, for det var virkelig helt grusomt. Men jeg er sta, og om det så går på helsa løs så skal jeg trene, så jeg ble værende. Det var jeg glad for etter at timen var over, og mens den pågikk forsøkte jeg bare å plassere meg lengst mulig unna området hvor lukten var sterkest.
Det var altså dagen min, på godt og vondt. Mest godt, heldigvis. I morgen venter en legetime for å snakke om den gryende skulderbetennelsen, med ukas PT-time like etterpå. Resten av dagen blir nok tilbragt hjemme med mer husarbeid. Sukk.
Jeg vil avslutte på en positiv note. Forrige torsdag var jeg litt skuffet og nedfor fordi jeg hadde sprengt kaloribudsjettet mitt med taco til middag, i tillegg til å gi etter for fristelsen for snacks da det var tilbud på butikken. I dag har jeg ikke gjort det. Denne torsdagen har jeg holdt meg i rute, slik jeg har gjort hver dag så langt denne uken. Og sakte men sikkert fortsetter vekta å gå nedover. Det er jeg skikkelig glad for.
Om en uke har jeg bursdag, tilfeldigvis på samme dag som jeg offisielt får samboer. I den anledning prøver jeg å rydde, sortere, organisere, reorganisere og kvitte meg med litt ting, sånn at det kan bli plass til noen av hans ting også. Etter å ha bodd alene i syv år er det fryktelig vanskelig. Leiligheten jeg har nå er allerede litt i minste laget for alt rælet jeg har, og nå skal jeg prøve å finne plass til enda mer. (Vi tenker å flytte i oktober, når vi finner noe større som vi liker.) Jeg har begynt med noen kasser med gamle ting som har stått ute i gangen min siden før jul - gamle ting som har vært oppbevart i kjelleren hos noen venner helt siden 2010 da jeg flyttet til England. Den kjelleren fikk etter hvert både fukt og rotter, og for å si det sånn: Det var ikke kjempegøy å gå gjennom innholdet der. Noe måtte dessverre kastes (jeg gråt noen tårer da jeg innså at min hardcover av Don Quijote fra mine litteraturstudier ved NTNU var umulig å redde), men det meste kunne berges etter noen omganger med en vaskeklut. Imidlertid innså jeg at det var mye der jeg ikke lenger trenger, eller vil prioritere plass til, så fra den gamle, skitne esken av søppel oppstod en ny eske: Loppis-esken. Nå er jo vårloppisene dessverre ferdige, men jeg satser på at det blir noen innsamlinger om et par måneder igjen.
Men det var en digresjon. Energi var det jeg snakket om, og hvordan jeg nå endelig har fått energi til å grave meg gjennom disse gamle kassene. Jeg har nå fått unna tre stykker, og har to igjen. Ikke verst. Så håper jeg at jeg vil fortsette å ha energi neste uke, så jeg får ryddet alt rotet i stua, skiftet på senga og vasket gulvene så alt er rent og pent til innflytting. (Kjøkkenet er, utrolig nok, i ganske fin stand.)
Alt dette husarbeidet er jo nesten som en treningsøkt i seg selv å regne, men likevel har jeg også vært på faktisk trening i dag, i tillegg til å komme i mål med mine 10k skritt. Dagens trening ble en time med zumba, som fikk pulsen opp ganske bra. Det mest negative med timen var at en av damene i salen hadde tatt et bad i parfyme før hun kom på trening, og min ekstremt sensitive nese og hals fikk nesten sammenbrudd. Jeg har aldri før vært så nære på å forlate en time, for det var virkelig helt grusomt. Men jeg er sta, og om det så går på helsa løs så skal jeg trene, så jeg ble værende. Det var jeg glad for etter at timen var over, og mens den pågikk forsøkte jeg bare å plassere meg lengst mulig unna området hvor lukten var sterkest.
Det var altså dagen min, på godt og vondt. Mest godt, heldigvis. I morgen venter en legetime for å snakke om den gryende skulderbetennelsen, med ukas PT-time like etterpå. Resten av dagen blir nok tilbragt hjemme med mer husarbeid. Sukk.
Jeg vil avslutte på en positiv note. Forrige torsdag var jeg litt skuffet og nedfor fordi jeg hadde sprengt kaloribudsjettet mitt med taco til middag, i tillegg til å gi etter for fristelsen for snacks da det var tilbud på butikken. I dag har jeg ikke gjort det. Denne torsdagen har jeg holdt meg i rute, slik jeg har gjort hver dag så langt denne uken. Og sakte men sikkert fortsetter vekta å gå nedover. Det er jeg skikkelig glad for.
Kommentarer
Legg inn en kommentar