Gå til hovedinnhold

Uke 21 og tropevarme

I dag har jeg strengt tatt overlevd to treningsøkter. Den første begynte kl 7:30 i morges, og bestod av arbeidsdagen min. Allerede så tidlig om morgenen var det koketemperatur i resepsjonen, og det ble ikke bedre utover dagen, for å si det sånn. Når arbeidsplassen har mange folk, ingen ventilasjon, ingen aircondition, ingen vifter og ingen vinduer som kan åpnes - da blir det ganske uutholdelig. Men holde det ut måtte vi, for arbeidsplassen er der den er. Det ble derfor nesten åtte timer med hektisk stress, for det aller meste på bena, og i ubehagelig høy temperatur. Hvis ikke det teller som en treningsøkt, så vet ikke jeg. :-P

I tillegg dro jeg jo på faktisk trening etterpå, da vakten var over. Jeg hadde booket meg på Styrke & Core, og hvis jeg hadde hatt tid til å finne fram mobilen og kansellere innen kl. 15, så hadde jeg kanskje gjort det, for jeg var helt utslitt. Men innen jeg var ferdig på jobb var det under en time til treningen skulle starte, og da var det for sent å kansellere. Nød lærer naken kone å spinne, så jeg samlet min siste viljestyrke og dro til Elixia i stedet for hjem. Hurra!

Det var egentlig ganske ålreit å komme ned i det som er en relativt kjølig kjeller, sammenlignet med tropevarmen ute. Det var også egentlig ganske ålreit å få kjørt litt styrketrening, for selv om jeg har klart å holde meg aktiv denne uken, har det ikke vært noe styrketrening. Det er en kompakt og intensiv økt, og derfor sikkert ganske effektiv. Akkurat det jeg trenger. Så jeg fullførte den, og kunne omsider vende snuten hjemover med god samvittighet. Jeg unnet meg til og med en is på veien.

Med dette er nok ukas trening over, for i morgen flyr jeg til København og blir der til mandag. Helgen vil bestå av Solo, Deadpool, avslapping, og forhåpentligvis et par spaserturer og en badetur. Jeg skal altså prøve å ikke bare innta horisontalen og bli der - men jeg lover ingenting. :-P

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 36 tilbake i spinningsalen

Endelig helg, og helgen fikk begynne med en spinningtime. Det er noen uker siden sist nå, så jeg var spent på hvor vondt det ville bli for stumpen å komme gjennom den timen, men heldigvis gikk det i all hovedsak smertefritt for seg. Det ga meg muligheten til å fokusere mer på pulsen, og det var en rødsprengt og svettende Vero som hev etter pusten da siste etappe omsider var overstått. Ingen liv gikk tapt denne gangen.

Strengt tatt var det to grunner til at jeg hev etter pusten. Den ene er selvsagt treningen, men den andre grunnen var den litt eldre damen som satt til venstre for meg, som brukte parfyme. For meg som reagerer på parfyme, ble dette en ekstra utfordring. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange damer absolutt må bruke parfyme når de skal på trening. Hvis de er redd for svettelukt, fungerer da deodorant helt utmerket. Jeg har opplevd lignende situasjoner i blant annet flere dansetimer, og det er like ubehagelig hver gang. Jeg kan neppe være den eneste som plages av dett…