Gå til hovedinnhold

Uke 15 tar fire på rad

Ukas fjerde dag og ukes fjerde treningsøkt. Noen ganger imponerer jeg meg selv. Dessverre også ukas siste treningsøkt, for i dag kom kjæresten på helgebesøk, og dermed blir det ikke så mye trening før han reiser igjen. Da er det greit å ha klart fire dager med godt arbeid først, så jeg kan ta helg med god samvittighet.

Jeg prøvde meg på en Styrke og Core-time i dag - en gruppetime ledet av min egen PT.  Det var 45 minutter hvor jeg fikk trene så godt som hele kroppen, uten pause, i et (for meg) nokså høyt tempo. Det var slitsomt og effektivt, og da de 45 minuttene var gått var jeg skikkelig takknemlig for å være ferdig. Selv om timen var super, var den kanskje litt over mitt nivå, da flere av øvelsene måtte byttes ut med langt enklere varianter. Etter å ha følt meg litt svevende og ovenpå de siste par dagene, var dette absolutt en vekker som minnet meg på at jeg fremdeles har langt igjen å gå. Laaaaangt. Men det er okay, det er sikkert bra å virkelighetsorienteres litt nå og da.

Helgen kommer ikke til å by på så veldig mye aktivitet. Jeg planlegger å gå halve veien hjem fra jobb i morgen, i tillegg til at det sikkert blir 2-3 timers byvandring på søndag, når det både er Turist i egen by (gratis inngang til diverse museum og aktiviteter) og Community Day i Pokemon Go. Lørdag er avtalt spilldag, så den vil hovedsaklig utspille seg i sofakroken.

Alt i alt er jeg fornøyd med ukas innsats, og progresjonen jeg har gjort. Etter de tunge styrkeløftene på tirsdag er jeg sjokkerende lite stiv og støl, så det kan virke som om kroppen tilpasser seg ganske bra. Dette er gode nyheter, og det kan bli interessant å se hvordan dette utvikler seg videre. Nå som snøen endelig har smeltet (de fleste steder), vurderer jeg å kanskje begynne med jogging igjen. Jeg savner litt mine runder rundt Sognsvann, tross alt.

Av annet nytt har jeg endelig møtt en innleveringsoppgave på skolen som jeg ikke fikk bestått, og det betyr at jeg ikke får ta eksamen i programmering i juni. Dermed kan jeg slutte å stresse med det mest krevende og hektiske faget, noe som både er litt skuffende men samtidig også en lettelse. (Jeg hater Java-programmering. Virkelig virkelig avskyr det.) Jeg kan fokusere mer på trening nå, og det kan være lurt å prioritere helsen mer. Så jeg velger å se det positive i nederlaget. Mindre stress ved siden av jobb (som er stressende nok i seg selv), og mer tid til andre ting. Det kan jeg leve med.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…