Gå til hovedinnhold

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren min. Jeg anså det som lite sannsynlig, men ga det et forsøk. Og så løftet jeg faktisk 50 kg. Først 7 ganger. Deretter 5 ganger. Og til slutt 6 ganger. Det var helt latterlig tungt, men det gikk sannelig på et vis. Dette konkluderte øvelsene i det store, skumle styrkeområdet, og jeg fulgte treneren min bort mot styrkeapparatene, med skjelvende bein.

Borte ved apparatene skulle lårmusklene tynes litt ekstra. Jeg ble plassert på en maskin som gjør "leg extensions" - 3 sett på 25 kg og 10 repetisjoner. Det sved og stakk i forsiden av lårene, og de gråt ikke lenger stille, men ganske høyt. Jeg håpet det hadde gått en time nå. Det hadde det ikke.

Tilbake til den mekaniske tredemøllen, hvor jeg skulle slite i 45-sekundersintervaller tre ganger, ta push-ups mot veggen i 45 sekunder tre ganger, og gjøre "bird dog" i 45 sekunder tre ganger. Jeg fikk kun 15 sekunders pause mellom hver øvelse. Hele kroppen skalv. Pulsen var sikkert oppe i 180. Jeg ville krølle meg sammen på gulvet og sove.

Avslutningsvis fikk jeg rulle litt på yogahjulet igjen, noe som fremdeles er favoritten. Jeg har et øvre rygg- og skulderparti som er helt sykt anspent, så dette er noe som er helt latterlig vondt men på en litt god måte, og som jeg virkelig trenger.

Vi brukte også yogahjulet til å få meg inn i skulderstående (med støtte), noe som er en delt glede. På én side er det stas å få til skulderstående igjen (selv om det er med støtte), fordi det minner meg om gode gamle dager da jeg var i god form og klarte det hver uke. Det er også en ganske komfortabel yogastilling å stå i, til en viss grad. På en annen side er det relativt ubehagelig (både fysisk og psykisk) å få hele magen rullende ned på ansiktet ditt, når du ligger der med trippelhaka trykket ned mot brystet. Jeg klarer ikke å la være å tenke på hvor uelegant dette må se ut for andre som befinner seg i nærheten, og jeg blir dermed fryktelig selvbevisst. Og jada, jeg vet at man ikke skal bry seg om hva andre måtte tenke og mene, så jeg prøver å ikke la det hindre meg. Men det er unektelig en liten utfordring.

Alt i alt en knallbra PT-time. Det var tidvis helt grusomt, og det er akkurat det jeg trenger. Jeg ville aldri presset meg selv så hardt som dette hvis jeg hadde vært alene. Det er trist å tenke på at jeg allerede har brukt 4 av mine 10 PT-timer, og det kan nok hende jeg må skrape sammen noen sparepenger og kjøpe flere til høsten igjen. Dette er bra saker!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…