Gå til hovedinnhold

Uke 8 svømmer videre

Dette ble dagen for å gi Tøyen-badet en ny sjanse. De siste par gangene jeg har dratt på svømming har jeg valgt Romsås-badet, fordi det er roligere der. Sist gang ble jeg imidlertid så plaget og irritert av småbarn som oppførte seg som om de eide hele bassenget, at jeg ikke helt følte meg klar for et nytt besøk der riktig ennå. 

Første gang jeg var på Tøyen-badet var det den enorme folkemengden i bassenget, samt den lange, kalde gåturen fra garderoben til bassenget (og tilbake igjen) som surnet inntrykket. Jeg er glad for å kunne rapportere at det ikke var like ille denne gangen. Denne gangen hadde de faktisk varme i den lange gangen fra garderoben til bassenget, så jeg slapp å fryse på veien dit. De hadde også lukket døren inn til treningsrommet ved siden av, så ikke alle de som trente der kunne glane på meg da jeg spradet forbi i badedrakt som den vaggende sjøkua jeg er. Enda et plusspoeng. Til sist var det ganske positivt at det var merkbart færre folk. Fremdeles langt mer enn på Romsås, bevares, men ikke så frustrerende som sist. Det hjalp nok at jeg dro litt tidligere på dagen denne gangen. 

Det er to ting Tøyen er bedre på enn Romsås: Bassenget er dobbelt så langt, så det føles kortere når jeg har færre runder fram og tilbake. Dessuten er bassenget tydelig delt opp med egne svømmebaner for oss som er der for å svømme, og eget område for de som er der for å leke og plaske rundt (sånn som barnefamilier). Jeg er her, og de er langt der borte. Fantastisk. 

Dagens tur var faktisk så positiv at jeg tror nok jeg drar til Tøyen neste gang også. Da kan jeg jo prøve å komme meg avgårde enda tidligere, og se hvor mange folk det er der da. Vi får se om et par ukers tid. 

Forøvrig svømte jeg 1800 meter i dag. Jeg satser på 1900 neste gang. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…