Gå til hovedinnhold

Uke 8 kom plutselig

Noen ganger tar det litt tid å komme i gang med ukas treningsøkter, men denne gangen kan jeg skylde på jobben. Med kveldsvakt både mandag og tirsdag måtte treningen vente litt, men jeg innbiller meg at jeg gjorde opp for det med en heidundrende spinningtime i dag.

Ettersom dette nå var to uker siden forrige gang, forventet jeg at stumpen måtte lide både i løpet av treningsøkten og resten av kvelden. Jeg aner ikke hvordan, men det skjedde altså ikke. Stumpen min hadde det, og har det fremdeles, helt fint. Kanskje det var fordi vi syklet så mye i stående posisjon. Kanskje jeg har begynt å komme i såpass akseptabel form igjen at et par ukers fravær ikke lenger utgjør liv og død. Kanskje jeg hadde et magisk sykkelsete? Gudene vet, jeg men priser meg lykkelig. (Altså, litt øm jeg er selvsagt, men ikke sånn "det gjør vondt å sitte"-øm.)

På onsdagsspinningen kjører vi et program som har en del korte intervallsprinter. De varer i 15 sekunder hver, og da skal vi sykle så fort vi overhodet orker. Noen av sprintene er sittende, men noen er stående. De første gangene jeg var på disse timene var det ikke snakk om å ta noen stående sprinter - jeg satte meg ned på setet og tok alle sprintene mine der. Det var mer enn utfordrende nok. Så jeg ser det som et tegn på fremgang da jeg denne gangen faktisk kom meg opp i stående på nesten alle sprintene som skulle være stående. Det var kun én jeg lot være å ta stående, og neste gang tar jeg kanskje den også.

Dermed er treningsuken offisielt i gang, og jeg har planlagt to økter til innen søndag.  Det er mange kveldsvakter på jobb denne uken, så å komme i mål med tre økter vil jeg være fornøyd med.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…