Gå til hovedinnhold

Uke 5 ble litt mindre skamfull

Etter min eksepsjonelt dovne start på uka, var det på tide å gjøre litt opp for det i dag.

Jeg hadde dagvakt på jobb fra 7:30 til 15, og dro etterpå rett til Elixia for å kjøre min faste styrkerutine med vektstang. Knebøy, markløft, skulderpress, benkpress og alt det der. Ti repetisjoner, fire sett, sånn som før. Det vanlige.

Men ikke helt. (Plot twist!)

Nå som vi har kommet til februar (og på grunn av ovennevnte latskap tidligere i uken), tenkte jeg det var på tide med en ekstra utfordring. Dette manifesterte seg i en oppgradering av vektstang - fra 12.5 kg til 15 kg.

Upping. Mah. Game.

Jeg kastet meg ut i denne utfordringen med tanken om at jeg måtte nok ta til takke med noen færre repetisjoner, og kanskje bare tre sett i stedet for fire, men miraklenes tid er virkelig ikke forbi, for jeg klarte faktisk å fullføre alle ti repetisjoner og alle fire sett, med 2.5 kg mer på stanga. Wow. Det er ikke ofte jeg føler meg stolt over noe jeg har gjort, men i kveld gjør jeg det. Litt.

Så nå sitter jeg hjemme i godstolen, småstolt og litt død. Jeg har bestilt pizza til middag, fordi jeg 1) er for sliten etter jobb og trening til å lage noe som helst, og 2) fortjener det, for pokker. Ikke den verste følelsen, dette her.

God helg, folkens!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…