Gå til hovedinnhold

Uke 4 trosser dårlig vær

Dag 2/3 på Elixia denne uka. Dette var en dag hvor jeg var mest motivert til å sluntre unna og droppe min planlagte styrketrening. Etter en hektisk dagvakt på jobben var jeg sliten, og etterpå kom den ene unnskyldningen etter den andre for å bare dra hjem; det var bussproblemer som gjorde det litt utfordrende å komme seg til Majorstua, jeg ble nødt til å gå mer, og dette var særdeles upraktisk og ubehagelig siden det er vått ute og skoene mine hadde hull. Iskaldt vintervann i skoene er ikke å anbefale, dersom noen lurer på det.

Det ville være så mye lettere og mer komfortabelt å bare sette meg på direktebussen hjem i stedet, og synke ned i sofaen med litt Horizon Zero Dawn på PS4. Det fristet. Men jeg lot meg ikke friste.

Om det var viljestyrke eller barnslig trass vites ikke, men jeg bestemte meg for å holde meg til planen og komme meg på trening. Dette var tross alt den ene av kun tre sjanser denne uken. Så jeg trosset vind og vann (bokstavelig talt), og fant veien hjem til Elixias tørre, varme kjeller. Allerede da jeg var kommet inn i lokalet merket jeg motivasjonen stige. Det verste var over. Jeg var innendørs, og det var egentlig det viktigste.

Så jeg dro til med 20 minutter på ellipsemaskinen til oppvarming, før jeg kjørte det som nå har blitt min ganske standardiserte styrkerutine med veksttang og manual. Ingen økning av vekter denne gang, men kanskje neste uke? Denne gangen syntes jeg belastningen var tung nok som den var, men det hadde jo vært gøy å kunne dokumentere noe målbar fremgang om ikke så alt for lenge.

Nå som jeg er kommet hjem til varmen (og snart får mat), er jeg ganske fornøyd med at jeg ikke feiget ut fra treningen. I løpet av de siste tre ukene har jeg klart å trene relativt regelmessig, samtidig som jeg gradvis begynner å få mer kontroll på hva jeg spiser, og jeg føler meg så mye bedre. Sunnere, sterkere, friskere, sprekere. Og det går stadig fremover. Jeg er fremdeles motivert. Jeg har fremdeles håp.

Føttene har blitt tørre igjen. Jeg dro innom DinSko på vei hjem fra trening og investerte i nye sko. (20% avslag av allerede redusert pris var et ganske godt kjøp.) Sist gang jeg kjøpte sko var for litt over 3 år siden, så det var vel på tide. Nå har jeg ikke lenger sko med hull. Dagen ble reddet. Og nå kan jeg nyte middagen med god samvittighet og en følelse av "accomplishment" (hva er et godt norsk ord for det? Hodet mitt blanka). Noen dager imponerer og overrasker jeg meg selv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…