Gå til hovedinnhold

Ukas krampetrekk

Det er travle dager nå, og travlere skal det bli, nå som eksamenstiden kryper stadig nærmere. Prosjektrapport skal snart leveres, og det ser dårlig ut for trening de neste par ukene når jeg må prioritere skolearbeid, rapportskriving og eksamensforberedelser. Min trøst er at jeg får komme sterkere tilbake i desember, for min siste eksamen er 1. desember, og resten av måneden er det kun jobb (og kanskje en liten tur til Danmark) som vil stå mellom meg og trening.

Men jeg klarte å trene i dag, da. Etter dagvakt på jobben med en halvtimes overtid var jeg egentlig sliten nok da jeg slepte mine verkende føtter ut fra Ullevål sykehus. Jeg vurderte å bare dra rett hjem, handle på veien, og tillate meg selv å hoppe over trening - bare denne gangen. Den har vi hørt før; "bare denne gangen." Så jeg var streng med meg selv, og hoppet på første buss mot Majorstuen, uten å gruble mer over saken så jeg skulle klare å overtale meg selv til noe annet.

Som vanlig er jeg veldig fornøyd med valget mitt nå som det er ferdig og jeg har kommet hjem. Det ble en god time med 15 minutters oppvarming på ellipsemaskinen, og en rekke lette styrkeøvelser med vektstang. Samme rutine som søndag forrige uke, for det gikk ganske greit. Ikke nevneverdig tungt, men tyngden er fremdeles ikke poenget. Rutinen er poenget. Det å beseire dørstokkmila og faktisk gjennomføre treningsplanene. Det er lettere dersom planene ikke har så høye ambisjoner, så da gjør jeg det litt lett for meg selv inntil videre.

Nå skal jeg kose meg med en velfortjent hjemmelaget lasagne, litt ostepop og et par nye episoder av ymse serier. Det er lørdagskveld, jeg har både vært på jobb og trening i dag, så dette skal jeg unne meg. Unn deg selv noe godt i kveld, du også. God helg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…