Gå til hovedinnhold

Hello spinning my old friend

I've come to sweat with you again. Det var på tide med nok et comeback til spinningsalen på Elixia, og etter en dag med fri fra jobb og hvor jeg var for lat til å komme meg på skolen, virket dette som den perfekte dag for det. Ingen andre avtaler eller planer, ingen unnskylding. Opp, ut og i aktivitet!

Jeg har lest litt om diabetes nå, og bl.a. funnet ut at aktivitet er visst veldig viktig, da dette kan redusere blodsukkeret, noe som er bra. Vektreduksjon er selvsagt også noe som vil være positivt, og ettersom mitt glukosenivå ligger akkurat på grensen mellom "risiko for diabets" og "diabetes," er det ikke utenkelig at jeg kan kvitte meg med diagnosen hvis jeg skjerper meg når det gjelder kosthold og trening. Så det vil jeg prøve å gjøre. Nå handler det ikke lenger bare om å kunne handle i vanlige klesbutikker og se akseptabel ut på bilder - nå handler det også om helsa. Om ikke det er nok motivasjon til å ta meg sammen, er ingenting det.

Så derfor ble det spinning i dag. 45 minutter med intervalltrening på sykkelen, med høy puls og smertefullt korte pauser. Det var deilig. Jeg har alt for lett for å glemme hvor godt jeg egentlig trives med treningen når jeg først har kommet i gang med den - det er prosessen med å komme meg dit som er vanskelig. Dørstokkmila er fremdeles den lengste mila, spesielt nå som jeg ikke har noen gode rutiner rundt trening lenger. Når man jobber skift (og samtidig studerer fulltid) blir muligheter for trening så sporadisk at det ikke nytter å ha noen gode vaner rundt det. Og det er jo nettopp derfor jeg studerer nå - slik at jeg kanskje kan få en jobb som ikke er innenfor helse, og som dermed kan være kun dagtid. Slik som jeg hadde da jeg vikarierte i poliklinikk i 2012 og 2013, da alt gikk så bra og jeg gikk ned 24 kg.

Denne jobben er imidlertid minst halvannet år unna, så jeg må finne en eller annen metode for å få trent litt regelmessig fram til da. Jeg kan jo ikke la blodsukkeret mitt løpe fullstendig løpsk i halvannet år til, og så håpe at alt vil ordne seg etterpå.

Så jeg prøver nå. Jeg gjør så godt jeg kan nå. Og så krysser jeg alt jeg kan krysse for at jeg klarer det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…