Støl. Vondt. Au.

Etter gårsdagens joggetur var ikke lårsmusklene mine nevneverdig glade i dag. De var tydeligvis ikke fornøyd med den unormalt røffe behandlingen de hadde fått, og passet på å la meg få vite det gjennom det mest grunnleggende språk: Smerter. Hurramegrundt.

En del av meg tenkte at det var da god nok grunn til å ta det rolig og ikke trene i dag. En annen del av meg tenkte at kanskje litt mer bevegelse var nettopp det som skulle til for å føle meg bedre, og jeg husket det jeg en gang fikk høre av min Elixia-verver: Det er når jeg har minst lyst til å trene at jeg trenger det mest. Så jeg bestemte meg for å ta en liten tur til Elixia for en lett økt på elipsemaskinen. Ikke noe hardt og utfordrende, bare akkurat nok til å la forbrenningen jobbe litt, og til at jeg med god samvittighet kunne si "jeg har vært på trening i dag."

Jeg har vært på trening i dag. Det ble 45 minutter kardio i passe intensitet, og det var nok for denne gangen. Jeg ville ikke ta i for mye, redd for å overbelaste som jeg er. Dessuten ville jeg spare litt energi, for jeg håper på å orke en styrkeøkt igjen i morgen, før nattevaktene starter. Så det ble ikke veldig lenge, eller veldig tungt - men det ble. Og det er jeg fornøyd med for nå.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening