Støl igjen

Det skulle altså ikke mer til. Åtte dager mellom gårsdagens styrkeøkt og forrige, og i dag er jeg støl igjen. Ikke like støl som når jeg rykker tilbake til start, men litt. Det er ikke pine og helvete når jeg setter meg ned og reiser meg opp igjen, men det merkes. Det rykker og napper. Musklene klager. Og jeg smiler fornøyd (etter å skjære en grimase). Enn så lenge. Dag 2 pleier jo å bli den verste, så det er mulighet for at jeg blir mer krøpling i morgen.

Til tross for stølheten kom jeg meg til spinning i dag. Må jo gjøre meg fortjent til helga (noe jeg på ingen måte gjorde forrige uke), og hva er vel bedre enn en time med spinning hvor man aldri får pauser og sykler i stående 2/3 av tiden? Puh. De som har fulgt denne tullete bloggen i noen år vet at jeg ikke er et svette-menneske. Det skal litt til før jeg svetter, både når det gjelder varme og aktivitet, og å svette på trening er derfor mitt ultimate mål. I dag svettet jeg. Ikke mye, men konsekvent, nesten helt fra start, gjennom i alle fall tre kvarter, og helt til vi var ferdige (og litt etterpå også). Små, fuktige dråper som klistret seg til nakke, hals og panne. Jeg var stolt.

Nå er det altså på tide å ta en velfortjent helg. I alle fall en velfortjent lørdag. Kanskje jeg trener litt på søndag, men det lar jeg ligge åpent. Jeg får jo besøk fra Danmark, og det kan jo hende jeg vil bruke tiden min litt annerledes da. Vi får se.

God helg, i alle fall, med eller uten trening!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening