Gå til hovedinnhold

Går det likar no?

Dette er en spesiell dag som trenger en liten ekstra markering. Hva er så spesielt med den? Vel, et par ting:

1. Jeg klarte å pause Mass Effect Andromeda (igjen!) for å dra på trening. Det er altså to dager på rad hvor jeg har kommet meg til Elixia til tross for dette spillet som scorer rimelig høyt på avhengighetsskalaen. Wow.

2. Med dagens økt har jeg nå klart å trene fire dager denne uken. Ikke bare det - dette er andre uke på rad hvor jeg gjør det. For 2012-Vero var dette ingenting, men for 2016-Vero var det fullstendig håpløst. Jeg begynner å føle meg som meg selv igjen - og det føles fantastisk. 2017-Vero kan skimte et håp i horisonten.

Som forrige fredag ble det spinning i dag også. Det var ekstra motiverende å komme meg til den timen i dag siden jeg måtte gå glipp av spinning på onsdag. Det kan ikke gjentas ofte nok: Går det for lang tid mellom hver økt, så får man vondt i rumpa. Etter en ukes avbrekk slapp jeg unna med å bare kjenne et snev av ømhet, noe jeg delvis skylder på at jeg brakk halebenet en gang i tiden, og slike brudd heles sjeldent 100%. (Alt som innebærer sitting har potensiale for å gjøre mer eller mindre vondt, avhengig av varighet og hardhet.)

Fornøyd med dagens innsats tar jeg nå helg, tenker jeg. Jeg har vurdert å ta en ekstra styrkeøkt i morgen, men er redd for å kjøre på for hardt etter knappe to uker tilbake i aktivitet. Jeg lar det stå åpent inntil videre, og ser an dagsformen i morgen. Det hadde vært kult om jeg orket, men det er også helt greit hvis jeg ikke gjør det. Jeg er fremdeles fornøyd med disse fire dagene jeg har klart.

God helg, folkens!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…